Saken er stadig debattert: Hvorfor er den norsk krona så svak? Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har gitt opp å finne svaret.
For omlag ti år siden begynte fallet. Etter å ha ligget stabilt på rundt fem-seks kroner mot amerikanske dollar er kursen nesten halvert, til 10,5 kroner. Euro har fra mellom syv og åtte mot euro til over 11 kroner.
I et blogginnlegg innrømmer Andreassen sin og andre makroøkonomers manglende forståelse.
– Her forleden leste jeg at krona er svak fordi renteforskjellene til utlandet tidvis er for små. Det syntes meg underlig da renteforskjellene ikke er uventede, men kronekursen har vært helt vanvittig volatil i senere år. I beste fall en svært så etterpåklok konklusjon, skriver han.
Han mener å høre de «mest usannsynlige sammenhenger brukes nærmest som naturlover.»
Med enorme skadevirkninger for folk flest som tror på spådommene, hevder han.
– Selv har jeg nær gitt opp å spå kronekursen. Min kroneprognose i fjor var 20 prosent fra resultatet, og min prognose for EURNOK ser ikke ut til å fare bedre i år. Det til tross for at renteendringer ikke har vært stort annerledes enn markedet forventet.
Andreassen forstår ikke logikken til valutatradere, men mener det er stedet å begynne å spørre.
– Som sagt aner jeg ikke hvorfor krona er svak. Her er mitt forslag til videre forskning:
«FReis til Ginza-distriktet i Tokyo. Spør en velkledd dame hvorfor hun holder sparepengene sine i yen (til negative renter) fremfor i en norsk sparebank (til 5 prosent rente). Krona må nesten halvere seg i verdi i japansk regning for at en japaner med ti-års perspektiv skulle tape på å flytte sine sparemidler til Gildeskål Sparebank.
OK, så du hakke tid til sånt. Spør tradere (ikke sjeføkonomer) i London, New York eller Zurich hvorfor de ikke gjør det samme. Du kan faktisk bare reise til Stockholmkontoret til Swedbank hvor Sven Svenson sitter i sin lusekofte med en kopp kaffe og velger å plassere svenske sparepenger i Tokyo og ikke i Oslo. Og forskanser du deg bak Norges Banks tykke murer kan du rusle ned i etasjene og i hvert fall spørre sentralbankens egne tradere hvorfor deres kollegaer går glipp av 5 prosent i meravkastning.
Kanskje kommer du nærmere sannheten ved å spørre folk enn ved å mase om betydningen av imaginære korrelasjoner?» skriver han.
Han refser også Norges Bank.
– Det som gjør meg litt deprimert er at Norges Bank er med på leken. Da de hevet renta i 2021, for første gang, var de klar over at det ikke var noen påviselig korrelasjon mellom renteforskjeller og kronekurs. Nå, sist uke ved Central Bank Watch står Norges Bank topper og applauderer.
Andreassen mener «eventyr later til å ha blitt makroøkonomenes nye selskapslek» samtidig som «man UNNGÅR reelle problemer.»
– Ingen i sentralbanken later til å se at i dagens norske boligmarked så vil rentehevinger som gruser boligbyggingen, gi prekær boligmangel om et par år, med så sterk husleieinflasjon at inflasjonsmålet på 2 prosent blir umulig å nå. Må ikke snakke om slikt i fine selskap. Bedre da å mase om behovet for lønnsmoderasjon, utbasunerer sjeføkonomen og avslutter:
– Dette kunne vært et komisk blogginnlegg, hvor norske familier bare må lide som min eventyrfigur Antonio på en eller annen utedass noen timer hver lørdag. Men dessverre er det mer et mareritt enn et morsomt eventyr for hundretusenvis av fattige norske arbeidere som straffes hardt av økonomiske analyser på avveie som leder til en feilslått økonomisk politikk.