En kontroversielle domstol i Bosnia har dømt den valgte presidenten i Republika Srpska, Milorad Dodik, til ett års fengsel og fratatt ham retten til å delta i politikken i seks år. Dommen kommer etter anklager om «separatisthandlinger» og for å nekte å godta vedtak fra den oppnevnte Høyrepresentanten i landet.
Høyrepresentanten ble insatt som del av Dayton-avtalen i 1995, som fikk slutt på borgerkrigen som raste fra 1992 etter oppløsningen av Jugoslavia.
Dodik har siden 2000-tallet vært den dominerende politikerne blant landet serbiske befolkning.
Han ble tiltalt i september 2023 for «å motsette seg den internasjonale høyrepresentanten». Dodik truet da med å arrestere Christian Schmidt, som ble utnevnt som Høyrepresentant i januar 2021.
Dodik var ikke til stede i retten under domsavsigelsen. Han har tidligere erklært at han vil ignorere en eventuell fellende dom og truet med «radikale tiltak», inkludert en mulig løsrivelse av Republika Srpska fra Bosnia, skriver AP.
Han har ved flere anledninger tatt til orde for å forene den serbiskstyrte delen av Bosnia med nabolandet Serbia. Dette har ført til at USA under Biden har innført sanksjoner mot ham og hans nærmeste allierte.
Dodik talte onsdag til en stor folkemengde i Banja Luka etter at dommen ble kjent. «De sier jeg er skyldig, men nå vil folket her vise hvorfor jeg ikke er det,» sa Dodik Han la til at han har lært å håndtere langt vanskeligere situasjoner.
Dodik kalte også Schmidt for en «turist».
Milorad Dodik: "I hope Christian Schmidt comes to Republika Srpska to arrest me personally, so I can slap the pretentious German tourist with my giant hand." pic.twitter.com/CvALytxWbO
— Sam Street (@samstreetwrites) February 26, 2025
Serbias president Aleksandar Vučić har kalt dommen «skammelig, ulovlig og udemokratisk» og hevdet at den er ment å svekke Republika Srpska og den serbiske befolkningens posisjon i Bosnia. Vučić innkalte til et hastemøte i Serbias nasjonale sikkerhetsråd før han fløy til Banja Luka for å vise sin støtte til Dodik.
Ungarns statsminister Viktor Orbán har også uttalt seg til støtte for Dodik. «Den politiske heksejakten mot president Milorad Dodik er et trist eksempel på hvordan rettssystemet brukes som et våpen mot en demokratisk valgt leder,» skrev Orbán på X.
The political witch hunt against President @MiloradDodik is a sad example of the weaponization of the legal system aimed at a democratically elected leader.
— Orbán Viktor (@PM_ViktorOrban) February 26, 2025
If we want to safeguard stability in the Western Balkans, this is not the way forward!
Striden står blant annet om dagens konstitusjonelle struktur er lovlig eller ikke. I 1997 ga den såkalte kontaktgruppen ytterligere fullmakter (Bonn-fullmaktene) til Høyrepresentanten, noe som ga vedkommenden mulighet til å innføre eller sette ut av spill enhver lov eller avsette enhver folkevalgt politikere.
Fullmaktene ble brukt til å opprette flere institusjoner på statsnivå. Under Dayton-avtalen ble Bosnia delt i to såkalte entiteter (Republika Srspska (RS) og Føderasjonen) med stor autonomi. Den domstolen som nå dømte Dodik ble blant annet oppretter etter 1997.
De siste årene har serbiske politikere hevdet at institusjonene er ulovlig og har nektet og anerkjenne dem. Det er det Dodik nå blant annet er dømt for.
Bosnisk-serbiske politikere støtter opp om presidenten. Parlamentet i RS vedtok onsdag en uttalelse der de ga full støtte til Dodik og hans posisjon.
«Republika Srpskas nasjonalforsamling anser alle lover og beslutninger fra organer som ikke er definert i Bosnias grunnlov som ugyldige, særlig Det høye råd for rettsvesen og påtalemyndighet, Påtalemyndigheten i Bosnia, Bosnias domstol og Byrået for etterforskning og beskyttelse av Bosnia,» refererer avisen Nezavisne Novine.
Frykten for nye militære kamper i det splittede landet øker. Bosniakiske (bosnisk-muslimske) politikere har sagt at de ikke vil godta en løsrivelser av RS. Fra 1992 ble områder som idag er RS «etnisk renset» for territoriets muslmske og katolske (kroatiske) innbyggere. Bare et fåtall har vendt tilbake og RS består idag av over 95 prosent serbere.
Også innad i Føderasjonen er det spenninger mellom kroater, som ønsker autonomi eller å slå seg sammen med Kroatia og bosnjaker, som ønsker en sterkere sentralisering. Før krigen var den etniske sammensetningen omlag 43 prosent muslimer, 31 prosent serbere og 17 prosent kroater.
Omlag 100.000 mennesker ble drept og to millioner fordrevet under krigen fra 1992-95.
Artikkeleforfatteren jobbet for Høyrepresentantens kontor fra 2004-08.