Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Jeg har det siste halve året sjekket opp om det er demokratiske grunn-/spille-regler man må følge for å stille til valg i Norge og har dessverre funnet ut at det faktisk ikke er noen. Man skulle tro at å bedrive med, eller oppmuntre til vold mot politiske motstandere burde være diskvalifiserende til å kunne stille til Norske demokratiske valg. Det er det ikke og det som enda verre er at ikke en gang den fjerde statsmakt ser ut til å bry seg.
Systematisk politisk vold utført av brunskjortene er nettopp det som gjorde at nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 30 årene. Nazistene hadde aldri kommet til makten uten bruk av vold som politisk virkemiddel. Folk og grupperinger med dårlige ideer må dessverre ty til vold for å få viljen sin. Hvis omgivelsene aksepterer slik oppførsel der makt gir rett, ender vi fort opp med at folk med dårlige ideer får diktere med et styresett basert på vold og frykt.
Grunnen til at jeg ville undersøke om det fantes lover og/eller mekanismer som kunne hindre antidemokratiske grupperinger å stille til demokratiske valg var partiet Rødt sine åpenlyse koblinger til voldelige personer og grupperinger som f.eks. Antifa og ikke minst Rødt sine ulovlige oppfordringer til vold mot meningsmotstandere. Den 30 oktober 2022 holdt Rødts Sivavash Mobasheri en appell foran Stortinget på Eidsvolls plass der bystyre representant for Rødt, Sofia Rana sto bak han med klær med Antifa logo på. (Hun har fremmet Antifa med mange anledninger. Dessverre får man lite relevant informasjon med å google Antifa, da dette er venstresidens fotsoldater. En bok som tar for seg Antifa og deres historie: The Antifa)
I appellen ble det konkret ytret:
«la oss ikke glemme nazistene i Demokratene og nazistene i Alliansen.»
«Den nordiske motstandsrørelsen, Demokratene og Alliansen har ikke livets rett.»
«de ikke ha rett til å ytre seg fritt i det åpne rom. Nazister skal alltid bli møtt med tydelig motstand. De skal overdøves og jages fra byen vår»
Disse klare oppfordringer til vold ble selvfølgelig anmeldt og ligger per i dag fortsatt på et statsadvokats bord da saken ble borte en stund før jeg nylig etterlyste saken.
Naiv som jeg var, tenkte jeg at et parti som oppfordrer til vold og driver reklame for terrororganisasjoner, selvfølgelig ikke ville være forenelig med å kunne stille til valg i demokratiske Norge (Demokratiets høyborg). Jeg tok derfor kontakt med diverse myndighetsorganer som regulerer valg for å spørre dem om det faktisk er forenlig med å være tilknyttet til voldelige organisasjoner og oppfordre til vold mot meningsmotstandere og samtidig kunne stille til valg i Norge. Jeg håpet da i det miste at noen i alle fall ville stille Rødt noen oppklaringsspørsmål med tanke på bevis jeg ga dem. Ikke minst at noen medier også ville synes dette var interessant og problematisk med tanke på hvordan de tilsynelatende ellers er meget opptatt av problematiske demokratiske forhold i andre land som for eksempel Polen, Ungarn, Russland og USA.
Det konkrete opprinnelige spørsmål som ble stilt 8 november i et lengre brev var følgende:
«Jeg vil derfor be de rette myndigheter vurdere om Rødt skal kunne delta i demokratiske valg så lenge de bekjemper demokratiet. Eller mener Kontroll og konstitusjonskomiteen og Valgkomiteen at det som jeg nå har vist fram til er forenelig med å kunne være en del av den demokratiske prosessen vi har i Norge?»
Svaret jeg fikk fra Kommunaldepartementet som Komiteleder i Kontroll og Konstitusjonskomiteen på Stortinget sa seg enig i var følgende:
«I henvendelsen tar du opp spørsmål om krav for å kunne stille til valg. Hvem som er valgbar reguleres av valgloven § 3-1 for stortingsvalg og § 3-3 for kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det er kun innehavere av bestemte stillinger som er utelukket fra valg når valgbarhetsvilkårene ellers er oppfylt. Det er ikke anledning til å frata personer valgbarheten på grunnlag av deres meninger, ytringer eller andre forhold.»
Det er dessverre ganske vanlig, nesten regel, at når man kontakter offentlige instanser, får man et slik svar som ikke besvarer det man faktisk spør om. Jeg spurte ikke om hvem som er valgbar eller ikke, jeg spurte om det var noen krav for et parti og ikke personer.
Det ble derfor sendt en ny e-post 30 november til blant annet Kommunaldepartementet der jeg avsluttet med følgende:
«Jeg må derfor insistere på å få et adekvat svar på spørsmålet jeg tar opp og gjerne fortell meg om dere virkelig syns det er greit det jeg har vist til.
Er det virkelig slik at hvis nasjonalsosialistene hadde stilt til valg i Norge i dag med sine voldelige brunskjorter som brukte vold for å sabotere og intimidere politiske motstandere, hadde det vært helt greit for Kontroll og Konstitusjonskomiteen, Kommunaldepartementet og Valgdirektoratet?»
Svaret jeg til slutt fikk 8 mars fra Kommunaldepartementer etter å ha klaget til Sivilombudet (Hadde jeg ikke klaget til sivilombudet hadde jeg da fått svar i det hele tatt?):
«Partiloven regulerer registering og finansiering av politiske partier. Valgloven regulerer gjennomføring av valg. Verken partiloven eller valgloven stiller krav til partiers eller listers politiske plattform eller etiske standarder. Ut over dette har vi ikke noe å legge til»
Mer klarere svar enn dette får man ikke. I Norge kan man altså drive med politisk vold og fortsatt få lov til å stille til valg på linje og i konkurranse med demokratiske partier, uten at myndigheter, politiske partier eller den fjerde statsmakt har problemer med dette. Spørsmålet er da om man skal svare med vold eller trekke seg ut? Er opposisjonspolitikk bare for de fysisk sterke og modige og skal det være slik?