Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Industri- og Næringspartiet har en praktisk tilnærming til politikk.
Vi mener at god politikk kjennetegnes av gode resultater. Når praktiske erfaringer viser at politikk gir dårlige resultater, definerer vi dette som dårlig politikk, og velgeren bør stemme på en annen politikkleverandør.
Ifølge majoriteten av den vestlige verdens folkevalgte og dermed mennesker med makt er det opplest og vedtatt som vitenskapelig sannhet at menneskeskapte co2-utslipp som fortsetter å øke vil føre til ulevelige forhold for store deler av menneskene på jorden.
Det samme narrativ omsluttes av FN og WEF + lederne i den vestlige verdens største bedrifter. Vi ser at de største norske bedriftene som Equinor, Hydro, Yara m.fl. bekjenner seg til dette som sannhet med de konsekvenser det har når det gjelder å skaffe seg tilgang på fellesskapets naturressurser og penger.
Som konsekvens av det omsluttede narrativ har myndighetene i den vestlige verden besluttet at menneskeskapte co2-utslipp skal ned mot null innen 2050. Mange anerkjente vitenskapsfolk uenige i påstanden om at menneskeskapte co2-utslipp er farlig for livet på jorden. INP – Industri- og næringspartiet tar ikke stilling til om det er sant at disse utslippene er farlige, men som politisk parti har vi en plikt til å avdekke om gjeldende klimapolitikk er i det norske folks interesse.
Når man bekjenner seg til konsekvensetikk som rådende prinsipp, gir skremselsinformasjonen om menneskeskapte co2-utslipp et moralsk imperativ om at myndighetene må iverksette politikk som stimulerer- og legger til rette for den teknologien som på den mest effektive måten skaffer co2-utslippsfri energi til en verdensbefolkning som øker med 80 millioner hvert år. Flere hundre millioner mennesker jobber i tillegg med komme seg ut av fattigdom ved hjelp av tilgang på stabil og rimelig energiforsyning. Stabil og rimelig energiforsyning er forutsetningen for vår sivilisasjon.
Skremselsinformasjonen om konsekvensene av menneskeskapte co2-utslipp har pågått i ca. 30 år og verdens co2-utslippene har økt kraftig i hele perioden mens den foretrukne såkalt grønne energien i form av ustabil strømproduksjon fra vindturbiner og solceller fortsatt utgjør en marginal andel av verdens energiforsyning. Det er ikke noe rasjonelt og konsekvensorientert resonnement som kan påvise at vind- og solenergi kan bli en vesentlig del av verdens energiforsyning.
Allikevel er det denne særdeles kostbare politikken som får penger og tilgang på naturressurser ved at det norske folk skal garantere utenlandske investorer en strømpris på 115 øre/kwt for strøm fra vindmøller i Nordsjøen + at det i første omgang bevilges 35 milliarder til flytende havvind som det koster minimum 3kr/kwt å produsere + systemkostnader. Betydelig mer skal visstnok komme.
Støres ambisjoner ligger vel rundt 400 milliarder investert i havvind samtidig som han, inkonsekvent som han er, driver valgkamp med fast Norgespris på 40øre + MVA uten å fortelle at det er det norske folk som må betale for differansen mellom prisen på strøm fra havvind og prisen han nå vil garantere.
Hvordan skal man tolke det faktum at myndighetene de siste 30 år ikke har promotert og stimulert den eneste kjente teknologien som monner når det gjelder energiproduksjon uten utslipp av Co2 – altså kjernekraft? Hvordan skal man tolke det faktum at Norge nærmest logrer for den Tyske energipolitikken med nedstengning av utslippsfri kjernekraft?
Hvordan skal man tolke det faktum at ingen av våre store og dels skattefinansierte medier gjennomfører en granskning og kost-nyttevurdering knyttet til gjeldende klimapolitikk? Man prioriterer å grave etter juks med pendlerboliger fremfor å finne ut hva det påståtte «grønne skiftet» koster pr. innbygger i Norge opp mot hvilke sannsynlige resultater? Hvordan skal man tolke Fornybar Norge sin kamp mot utvikling og implementering av kjernekraft i Norge?
Er makten umoralsk eller tror ikke makten på sin egen skremselsinformasjon? Hvis makten er umoralsk, må vi undersøke hvilke mekanismer som gjør at demokratiet har endt opp med umoralske politikere og gjøre noe med dette i valg. Hvis makten ikke tror på sin egen skremselsinformasjon, men har andre motiver for å skremme befolkningen, ja da må alle varsellampene lyse!
INP – Industri- og næringspartiet sin politikk vil alltid domineres av konsekvensetikk ikke intensjonsetikk! Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner.