«Under en vitnemålsutdeling fremmedgjorde Oslo-rektoren muslimsk ungdom fra et norsk «vi». Det er behov for å granske skolen,» skriver Zeliha Kazmouz-Acar og Afnan Ahmed i et innlegg i Aftenposten.

Mer enn tjue andre navngitt personer stiller seg bak innlegget.

Utgangspunktet er hendelsen forrige torsdag der en kvinnelig rektor under vitnemålsutdeling i 10. klasse på Linderud skole i Oslo reagerte på at en gutt nekter å ta henne i hånden.

– Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det, sa rektoren agitert. Hiun forsøkte også å ta tak i guttens hånd. Han trakk seg unna.

Klippet gikk viralt.

@unknownb811 Rektor prøver å spise elev💀💀#b9@#viral #school #fypシ ♬ original sound – Unknown_b9

«Det som skulle være en gledelig vitnemålsutdeling ved en ungdomsskole i Oslo forrige uke, ble imidlertid snudd til en ydmykende affære da publikum ble utsatt for en aggressiv maktdemonstrasjon fra skoleledelsens side,» skriver skribentene i Aftenposten.

– Rektor, med assisterende rektor som støttespiller, benyttet nemlig anledningen til å fremmedgjøre muslimsk ungdom og deres foreldre fra et norsk «vi», hevder de og omtaler rektors kommentar som en «skjennepreken».

På Dagsnytt 18 tirsdag ble rektorens «belæring» omtalt som «rasistisk» av lederen for Antirasistisk Senter. Hatem Ben Mansour, forde rektoren angivelig tok utgangspunkt i at norsk kultur var retningsgivende.

– Å si at «Vi er i Norge», er en hersketeknikk, mente Mansour.

Skribentene i Aftenposten fortsetter:

«Rektor presset seg demonstrativt også på andre elever, selv om de respektfullt forsøkte å imøtekomme henne med en hjertehilsen. Det er vanskelig å fortolke dette som noe annet enn kultursjåvinisme og autoritært overformynderi fra en maktperson. Foruten å tvinge sitt foretrukne kulturelle uttrykk på unge gjør rektor, gjennom sin sjikanerende retorikk, seg til overdommer over hvem som kan inkluderes i det norske fellesskapet og ikke.»

De mener videre at det man var vitne til fra rektor var er «kroneksempel på negativ sosial kontroll, definert som «ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med en gruppes normer».»

For sine egen sak minner de på Høyres innvandringspolitisk talsperson Mari Holm Lønseth som tidligere i år sa at «i Norge skal alle kunne leve frie og selvstendige liv uten tvang. Det er fortsatt en av vår tids største frihetskamper å sørge for at alle kan leve det livet de ønsker».

– Tar man politikerne på ordet, bør også muslimske ungdom få frihet til å være seg selv – på lik linje med alle andre ungdommer. I forlengelsen av dette bør vi kritisk spørre oss selv: Er det normative forsvaret av mangfold og normbrytende adferd prinsipielt og konsistent, eller selektivt og etnosentrisk? Tolererer vårt samfunn kun visse uttrykk for mangfold, eller aksepterer vi også livssynsmangfold, mangfold i religiøs praksis og i kulturelle væremåter? skriver de.

Mens andre, som FrPs Himanshu Gulati mener Utdanningsetaten kasten Oslo-rektoren under bussen da de støttet opp om hennes beklagelse og ikke ville utelukke sanksjoner, mener de over tjue skribentene av etaten svikter i motsatt retning.

Les også: Er «sjokkert» over Oslo kommunes irettesettelse av Linderud-rektor: – Bør hylles for sitt mot

«Rektoren setter opp et tydelig skille mellom oss og dem, hvor det å være muslim og norsk fremstilles som to motstridende størrelser. Hvorfor skulle hun ellers ha et behov for å minne norske elever og deres foresatte ved en norsk skole på at de bor i Norge?» skriver de og fortsetter:

– Vi er mange som er skuffet over at Utdanningsetaten ikke har kommet tydeligere på banen i denne saken. Det er et behov for å granske skolen, slik at diskriminerende adferd ikke bagatelliseres.

Avslutningsvis mener de hendelsen viser at det er «islamofobi» i samfunnet og mener det er «maktpåliggende at skolevesenet, som landets viktigste arena for holdningsskapende arbeid, proaktivt motvirker islamofobi fremfor å forsterke norske muslimers følelse av utenforskap.»