Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger. Artikkelen er skrevet av Øyvind K. Thorsheim og Jarle Aabø, og ble først publisert på Facebook.
Universitetet i Oslos forskeravdeling C-REX har bløffet og bedratt offentligheten. At VG gikk på denne limpinnen, er svært oppsiktsvekkende.
C-REX og forskerdirektør Anders Ravik Jupskås har fått 100 millioner offentlige kroner for å forske på høyreekstremisme. Samme dag som senteret lanserte en ny rapport, fikk VG biter av en undersøkelse som fortsatt ikke eroffentlig. Resultatet ble en nasjonal fortelling om at 3,3 prosent eller 150.000 nordmenn har sterk støtte til høyreekstreme ideer. Men tallet 3,3 er ikke sant. Det er en konstruert bløff gjennom forskernes egne definisjoner, spørsmål og metoder.
Hva kan motivet være?
C-Rex ga sine tvilsomme resultatet til Norges største nettavis på rapportens utgivelsesdag. VG pakket tallet 150.000 (3,3 prosent) inn i terror, nazisme, drap og vold. Forskningsdirektøren har sammenlignet gruppen med et parti på terskelen til Stortinget. Og offentligheten sitter igjen med forestillingen om at Norge har 150.000 mennesker med en farlig, sammenhengende og voksende høyreekstrem ideologi.
Det er meningsmålingsselskapet Verian som har gjennomført spørreundersøkelsen for Universitetet i Oslo. Ifølge forskningsleder Anders Ravik Jupskås viser undersøkelsen at høyreekstremt tankegods har en betydelig klangbunn i Norge. Jupskås gjorde resultatet enda mer dramatisk da han overfor VG sammenlignet de 150.000 med et politisk parti.
– Hadde de stilt til valg, hadde de nesten klart sperregrensen, sa han til VG.
Dette høres ut som om at Norge har fått en samlet høyreekstrem bevegelse på størrelse med Venstre. Men forskerne har ikke funnet 150.000 medlemmer av et parti eller en organisasjon. De har ikke identifisert 150.000 nazister, fascister eller motstandere av demokratiet. De har konstruert en statistisk kategori og deretter multiplisert den med hele den voksne befolkningen. Det er noe ganske annet enn et nytt nazi-parti.
Forskerne bestemmer hvem som skal telles
Undersøkelsen bygger på fire påstander som 2020 personer har blitt bed om å svare enig eller ikke enig på.
1) Det burde bare bo mennesker med hvit hudfarge i Norge.
2) Det er greit å bruke vold for å forsvare norsk kultur.
3) Vold mellom ulike etniske eller religiøse grupper er stort sett uunngåelig.
4) Norge er i ferd med å bli et lovløst samfunn.
Den første påstanden er åpenbart rasistisk. Den andre uttrykker aksept for politisk eller kulturelt begrunnet vold der være seg kommunisme, islamisme eller fascisme. Alle tre hører naturlig hjemme i en undersøkelse av ekstreme holdninger.
De to siste spørsmålene derimot er av en helt annen karakter. Å mene at vold mellom etniske eller religiøse grupper er uunngåelig, er en pessimistisk vurdering. Det betyr ikke nødvendigvis at man ønsker volden eller mener at den er legitim. Man kan frykte en konflikt uten å støtte den.
Påstanden om at Norge er i ferd med å bli lovløst, sier i seg selv ingenting om nazisme, rase, innvandring, autoritært styre eller avvikling av demokratiet. En person kan svare «helt enig» på dette spørsmålet bare fordi han er bekymret for gjengkriminalitet, narkotikahandel, ungdomsvold, fallende oppklaringsprosent eller et politi han mener ikke lenger har kontroll i gater og på grensen. Altså, man kan være like from som mor Teresa.
Likevel slår forskerne de fire svarene sammen og gir resultatet navnet «høyreekstreme holdninger». Dermed blandes rasisme og voldsaksept sammen med kriminalitetsfrykt, konfliktforventning og generell samfunnspessimisme. Da blir slutt-resultatet konstruert
Man trenger ikke svare ekstremt
Respondentene svarte på en skala fra 0 til 6. For å bli plassert i gruppen med «sterk støtte til høyreekstreme ideer» måtte gjennomsnittet være over 4.
Det betyr at man ikke behøver å svare ekstremt på alle fire spørsmålene. Man behøver ikke engang velge det mest ekstreme svaralternativet på ett eneste spørsmål.
En person som svarer «5» på spørsmålet om bare hvite mennesker og «4» på de tre andre spørsmålene, får et gjennomsnitt på «4,25». Vedkommende havner dermed i gruppen med «sterk støtte», selv om ingen av svarene ligger på maksimum.
En person kan også avvise vold fullstendig og likevel bli klassifisert. Svarer vedkommende «6» på de tre andre spørsmålene og «0» på spørsmålet om vold, blir gjennomsnittet «4,5». Det samme gjelder motsatt vei: En respondent kan avvise at Norge bare skal ha hvite innbyggere, men likevel passere grensen gjennom høye svar på vold, konflikt og lovløshet.
Gruppen som utgjør de 3,3 prosent (tilsvarende 150.000 nordmenn) er derfor ikke en gruppe med én sammenhengende ideologi. Den kan bestå av mennesker med svært forskjellige kombinasjoner av rasisme, voldsaksept, frykt, mistillit og samfunnspessimisme. Likevel omtales de altså som om de utgjør en samlet politisk størrelse som nesten kunne ha kommet inn på Stortinget.
Tallet er produsert av modellen
Indekser er vanlige i samfunnsvitenskapen. Det er heller ikke noe galt i å undersøke om svar på forskjellige spørsmål samvarierer. Jupskås viser til faktoranalyse og Cronbachs alfa som dokumentasjon på at svarene henger sammen.
Men slike beregninger viser bare at personer som svarer høyt på ett spørsmål, oftere svarer høyt på de andre. De beviser ikke at «høyreekstremisme» er det riktige navnet på det som måles. De dokumenterer heller ikke at alle som passerer terskelen, ønsker diktatur, avviser demokratiet eller har sluttet seg til en høyreekstrem ideologi.
Det er forskerne selv som har valgt spørsmålene. Forskerne har også bestemt at alle spørsmålene skal inngå i samme indeks. Forskerne har fastsatt grensen. Forskerne har gitt kategorien et navn. Deretter brukes resultatet som bevis for at det finnes 150.000 mennesker med sterk støtte til høyreekstremisme. Det er ikke riktig. Det er en begrepsmessig sirkelslutning fordi forskerne finner i stor grad den høyreekstremismen de selv har definert inn i undersøkelsen. Dette er «definisjonsstyrt tallblåsing».
Doblingen som forsvant
VG presenterte resultatet som en dobling av høyreekstremisme på fire år. Det gjorde saken langt mer dramatisk. Høyreekstremismen hadde ikke bare en betydelig klangbunn. Den var i sterk vekst. Men da vi ba Jupskås om mer dokumentasjon for påstanden, fikk vi andre sammenlignbare tall. Der var andelen 2,7 prosent i 2022 og 3,3 prosent i 2026. Det er ikke en dobling. Det er en økning på 0,6 prosentpoeng, eller omtrent 22 prosent relativt.
Jupskås forklarte at det nye 2022-tallet var høyere enn tallet som ble brukt i boken og VG-saken, fordi forskerne nå tok utgangspunkt i «et litt annet og større utvalg» for å gjøre tallene mer sammenlignbare. Det kan finnes en metodisk forklaring på dette. Men konsekvensen er uansett at fortellingen om en dobling ikke lenger holder når forskerne bruker de tallene de selv mener er mest sammenlignbare.
Også antallet respondenter varierer. VG oppgir 2020 respondenter i 2026. I e-posten fra Jupskås står det 3105. For analysen av den samlede indeksen, oppgis 2767 gyldige svar. Kanskje finnes det en enkel forklaring. Men den står ikke i materialet vi har fått tilsendt.
Rådata som ikke er rådata
Jupskås skrev til oss at vi selvfølgelig skulle få hele undersøkelsen og rådataene. Det vi fikk inneholder imidlertid ikke de anonymiserte svarene fra hver respondent. Det inneholder bare frekvenstabeller som viser hvor mange som valgte de ulike svaralternativene på hvert spørsmål.
Dermed kan vi ikke kontrollere hvem som faktisk havnet i 3,3-prosentgruppen. Vi kan ikke se hvor mange som scoret høyt på alle fire spørsmålene. Vi kan ikke se hvor mange som avviste vold, men likevel ble klassifisert. Vi kan heller ikke kontrollere hvor mange som avviste påstanden om bare hvite mennesker, men kom med på grunn av de andre svarene.
For å etterprøve beregningen trenger vi de anonymiserte svarrekkene, vektingen, den fullstendige beregningskoden og en forklaring på hvilke observasjoner som er tatt med og utelatt. Det har vi ikke fått.
Les også: Aftenposten-kommentator knytter FrP til høyreekstremisme: – Har et eget ansvar
En kontrollert lansering i VG
Undersøkelsen var ennå ikke offentlig da VG fikk den. VG skriver selv at tallene var delt med avisen av C-REX og Institutt for samfunnsforskning. Dette var derfor ikke en tilfeldig lekkasje fra en bekymret forsker. Det fremstår som en kontrollert forhåndsdeling i forbindelse med lanseringen av rapporten «Høyreekstremisme i Norge etter 22. juli». VG publiserte saken 24. juni – samme dag som boken ble utgitt.
Timingen ga forskerne maksimal oppmerksomhet. Norges største nettavis fikk et dramatisk og eksklusivt tall. C-REX fikk en stor lanseringssak hvor tallet 150.000 ble plassert sammen med 22. juli, Anders Behring Breivik, nynazisme, rasistiske drap og alvorlige voldshendelser.
VG-leseren ble først minnet om Norges verste terrorangrep. Deretter ble høyreekstremisme koblet til nazisme og fascisme. Så kom tallet 150.000. Senere i saken ble det vist til øks, skytevåpen, drap og nettradikaliserte gutter som drømmer om å bli massedrapsmenn. Dette er sterke og alvorlige saker. Men de 150.000 respondentene er ikke identiske med terroristene, drapsmennene eller de organiserte nynazistene. Nesten ingen av de voldelige aktørene VG omtaler, er ifølge artikkelen medlemmer av organiserte nynazistiske miljøer.
Likevel skaper oppbygningen en assosiasjon mellom spørreundersøkelsen og den mest ekstreme volden. Det gir den forskerkonstruerte gruppen på 150.000 mennesker et langt mørkere innhold enn de fire spørsmålene alene kan dokumentere.
VG måtte senere rette metodeboksen to ganger. Først hadde avisen tatt med et spørsmål som ikke var brukt i undersøkelsen. Deretter måtte definisjonen av «sterk støtte» korrigeres. Det viser hvor uferdig og lite etterprøvbar den offentlige presentasjonen var da den dramatiske hovedfortellingen allerede var publisert.
Les også: Mistenker 50.000 overvåkede for å være høyreekstreme
Forskerne har også egeninteresser
Så kommer det ubehagelige spørsmålet: Hvorfor presenteres resultatene på denne måten? Vi liker jo å tro at C-REX er et seriøst foorskningssenter finansiert av det offentlige. Senteret fikk 100 millioner kroner (!) fra Norges forskningsråd fordelt over ti år, fra 2016 til begynnelsen av 2026. Regjeringen har senere forlenget finansieringen ut 2026. C-REX deltar dessuten i prosjekter finansiert av blant andre EU, NordForsk, departementer og Norges forskningsråd.
Vi hevder ikke at Anders Ravik Jupskås får en personlig bonus for hver høyreekstremist han selv definerer. Vi har heller ingen dokumentasjon på at enkeltforskernes lønn avhenger direkte av om tallet er høyt eller lavt. Men alle forskningsmiljøer har egeninteresser. De konkurrerer om penger, stillinger, prosjekter, oppmerksomhet og politisk relevans. Et senter som forsker på en alvorlig og voksende trussel, har et langt sterkere argument for videre finansiering enn et senter som konkluderer med at de organiserte miljøene er små, at utviklingen er stabil og at trusselen er begrenset.
Uten et betydelig problem blir det vanskeligere å legitimere et stort forskningsmiljø rundt problemet. Uten dramatikk blir det mindre medieoppmerksomhet. Uten politisk oppmerksomhet blir det vanskeligere å forsvare nye million-bevilgninger, flere forskerstillinger og stadig nye prosjekter.
Dette betyr ikke at forskerne sitter i et mørkt rom og avtaler å forfalske resultatene. Insentivene virker mer subtilt. De påvirker hvilke spørsmål som stilles, hvilke definisjoner som velges, hvor terskelen settes, hvilke tall som løftes frem, og hvordan usikkerheten tones ned.
Når forskerne selv definerer problemet, måler det, fortolker det og deretter opptrer som eksperter i mediene for å forklare hvor alvorlig det er, bør offentligheten være på vakt. De er ikke økonomisk eller institusjonelt uavhengige av feltets betydning. De lever faglig av at feltet blir oppfattet som viktig.
Les også: Høyreekstremismens opphav, dynamikk – og fremmarsj? (+)
Ikke forskningsjuks – men heller ikke nøytral opptelling
Vi har ikke dokumentasjon på at forskerne har diktet opp eller endret svar. Derfor kaller vi ikke dette fabrikkering eller falsifisering. Men forskningsetikk handler også om saklighet, klarhet, etterrettelighet og etterprøvbarhet. Når en bred, forskerkonstruert indeks presenteres som 150.000 nordmenn med sterk støtte til høyreekstremisme, er det rimelig å spørre om disse kravene er oppfylt.
Forskerne har ikke nødvendigvis jukset med svarene. De har konstruert en modell som gjør svarene mer dramatiske enn de er, og gitt det ferdige resultatet vitenskapens autoritet. Så har de gitt resultatet til Norges største nettavis på rapportens utgivelsesdag. VG har pakket tallet inn i terror, nazisme, drap og vold. Forskningslederen har sammenlignet gruppen med et parti på terskelen til Stortinget. Og offentligheten sitter igjen med forestillingen om at Norge har 150.000 mennesker med en farlig, sammenhengende og voksende høyreekstrem ideologi.
Det er en fortelling C-REX er faglig, institusjonelt og økonomisk tjent med. Det betyr ikke automatisk at fortellingen er usann. Men det betyr at vi må slutte å behandle forskerne som fullstendig nøytrale observatører uten egne interesser. De har definert kategorien, produsert tallet og bidratt aktivt til den dramatiske formidlingen.
De har ikke bare studert narrativet. De har konstruert en fortelling som passer som hånd i hanske.
Bakgrunn:
Anders Ravik Jupskås er leder for C-REX ved Universitetet i Oslo. Senteret ble opprettet i kjølvannet av 22. juli-terroren, med et særlig mandat til å forske på høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold. Jupskås er statsviter, og doktorgraden hans fra 2015 handlet ikke om ekstremisme, men om Fremskrittspartiet: Persistence of Populism: The Norwegian Progress Party, 1973–2009.
Jupskås har altså brukt store deler av sin akademiske karriere på å studere FrP, høyrepopulisme og det han beskriver som ytre høyre. Han er i dag en av Norges mest brukte eksperter når medier og politikere skal forklare eller plassere fenomener på høyresiden. Nettopp derfor er det nødvendig å se nærmere på hvordan han definerer høyreekstremisme, hvilke spørsmål han bruker for å måle den – og hvordan 3,3 prosent av et spørreutvalg kunne bli til fortellingen om 150.000 nordmenn med sterk støtte til høyreekstreme ideer.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Rolness angriper C-REX og VGs «oppsiktsvekkende tall» om høyreekstremisme i Norge: – Metoden blåser opp tallene