En mann beskrevet som kvinnehater fikk en milliard avspillinger på Tik Tok og ble det mest virale, raskt voksende fenomenet noensinne. Andrew Tate er nå kastet ut fra alle de store sosiale mediene etter at de etablerte mediene begynte å skrive om den «sjokkerende» populariteten.
Tate fremmet mannen som en dominant «eier» av kvinner. Mannen er sjef, han kan ligge med hvem han vil og være utro. Det er i hans natur, derfor er det moralsk greit.
Noen mener de samme underliggende strømninger hos unge menn og gutter nå om dagen viser seg i oppslutningen om den kanadiske professoren Jordan Peterson. Han får millioner av visninger på sine YouTube-sendinger. Peterson kritiserer feminisme og «transideologi». Han mener unge mennesker forledes til å tvile på sin kjønnsidentitet. Menn og kvinner er jevnt over forskjellige mentalt på grunn av biologiske faktorer, hevder han.
De unge mennene og guttene som finner disse budskapene inspirerende kjenner neppe til ideologiene som har fremmet de «antimaskuline» verdiene som de reagerer mot. For den populariteten Tate og Peterson oppnår, bunner i oppdragelsen og sosialiseringen som gutter nå utsettes for.
Å leve i en sivilisasjon og i forhold med andre mennesker betyr med nødvendighet at mange, kanskje «naturlige» tendenser må undertrykkes. Vi kan ikke være «rå» og gjøre det som faller oss inn hele tiden. Grunnleggende sett er vi er vesen fra naturen, et dyr. Og vår seleksjon gjennom det å leve i sosiale grupper er kort.
De fleste ting med samfunnet vårt og forholdene mellom kjønnene er en forbedring fra hva det som har vært. Kvinner har historisk ofte vært en vare som menn har byttet seg imellom. Det er sosialantropologien tydelig på. Den oppmykning som har vært i kvinners frihet og seksuelle utfoldelse i Vesten er også stort sett til det bedre.
Men til en viss grad har en del aspekter av «temmingen» av mannen nok gått for langt. Noen menn lar seg kue for mye, inntil de blir passive og altfor høflige overfor omgivelsene og det annet kjønn. Da kan de ende som tapere på de fleste sosiale arenaer, det være seg på skolen, arbeids- eller kjønnsmarkedet. Og det finnes også de menn som opptrer slik menn alltid har gjort, som ikke lar seg kue. De vinner stort, slik Tate var et symbol på.
De unge mennene og guttene føler at noe er galt. De blir frustrert og hemmet. De kan ikke være seg selv nok. Derfor appellerer også budskapene om at menn må ta tilbake makten.
Lurås kommenterer: Er det egentlig noen som tar ansvar for landet vårt?