Dagen har kommet da hele Norge og store deler av verden skal sørge over en stor manns bortgang. Kong Harald var ikke bare vår konge og vårt statsoverhode, men hele Norges bestefar. Han var en folkekonge. Han samlet en hel nasjon gjennom flere tiår og fikk alle til å føle seg som en del av noe stort.

Kongen ble født 21. februar 1937 på Skaugum i Asker, noen år før Norge havnet i krig med Nazi Tyskland. Da tyskerne invaderte Norge 9. april 1940, flyktet kongefamilien fra Oslo med tog. Prins Harald ble skilt fra sin far og ble sammen med sin mor, kronprinsesse Märtha, og sine to eldre søstre, prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrid, evakuert til Sverige.

Kong Haralds foreldre var kong Olav V og kronprinsesse Märtha, opprinnelig svensk prinsesse.

I mars 1968 ble det offentliggjort at kong Olav hadde gitt sin formell samtykke til at kronprins Harald kunne gifte seg med sin Sonja etter 9 års lang kamp. Å slåss for å være sammen med den du elsker må ha påvirket dem sterkt og lagd fundamentet for hvem de er som par.

Kongen døde i dag 28.08 2026 klokken 06.35. Kong Harald var konge i Norge i 35 år, etter at han overtok etter sin far, kong Olav, i 1991.

Gjennom hele sin tid som konge var han en av oss. En mann som med humor og varme samlet nasjonen, og som fulgte vakre ord med vakre handlinger.

Selv som landets konge kunne han vise følelser og varme overfor dem som hadde det vondt. Han satte søkelyset på dem som falt utenfor, snakket om psykisk helse og ga mennesker håp om at selv kongen så dem. Han var ikke en mann som var høy på seg selv, men en varm mann med omsorg for andre.

Da kongen aksepterte raringen Ari Behn, var det nok mange som lignet på ham som tenkte at de også var gode nok, fordi kongen aksepterte en av dem. Det sier mye om hvilken betydning en konge kan ha, også for dem som føler seg annerledes. Og når han holdt tale for 22.juli ofrene og deres pårørende med klump i halsen og tårer i øynene, da viste kongen at han igjen var en av oss.

Han holdt flere viktige taler gjennom sin tid. En av hans vakreste taler fikk internasjonal oppmerksomhet. Slik lød den:

«Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere.

Norge er oss.»

Det er en tale som har så stor påvirkning på mange av oss at jeg personlig blir takknemlig for å bo i et så flott demokrati, der en så varm og raus konge var overhodet for et fantastisk monarki.

Kong Harald samlet ikke bare nasjonen. Han fikk også oss som har vært annerledes til å føle oss som en del av noe stort.

Kong Haakon har store sko å fylle, men jeg er overbevist om at han har hatt det beste forbildet en fremtidig konge kan ha.

Haakon har dessuten vist gjennom både ord og handling de siste årene, mens familien hans har stått i krise etter krise, at han er en mann som er i stand til å ta vare på flokken sin. En mann som står rakrygget og beskytter sin innerste sirkel, samtidig som han tar sine offentlige oppdrag på største alvor. En mann som på alle måter kan leve opp til forventningene om å bli en god konge.

I dag går mine tanker til hele nasjonen, kongefamilien, men særlig dronning Sonja.

Hvil i fred, vår aller kjæreste bestefar.