Men Støre-regjeringen holder igjen.
Den 2. mars 2022 vedtok EU å forby tilgang til de russiske statskontrollerte mediene RT og Sputnik.
Reuters omtalte det da som en «handling uten sidestykke». Vedtaket om sensur gjorde det ulovlig for internetttilbydere i de 27 EU-landene å gi tilgang til noe innhold fra disse aktørene. Vedtaket ble begrunnet med at de bedrev «systematisk desinformasjon».
Vedtaket fra EU var del av en pakke med sanskjoner mot Russland etter invasjonen av Ukraina i februar samme år.
«Systematisk informasjonsmanipulasjon og desinformasjon fra Kreml brukes som et operativt verktøy i deres angrep på Ukraina,» sa EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell i en uttalelse da vedtaket ble kjent. «Det er også en betydelig og direkte trussel mot unionens offentlige orden og sikkerhet,» la han til.
Andre så vedtaket som en totalitær handling ute av synk med etablerte vestlige prinispper om fri tilgang til informasjon og ytringsfrihet.
I Norge valgte regjeringen Støre i dette tilfellet å ikke følge EU. Høyre-leder Erna Solberg stilte spørsmål i Stortinget i april 2022 om hvorfor Norge ikke sensurerte RT og Sputnik slik EU hadde vedtatt.
– Kan statsministeren gjøre nærmere rede for årsakene til at den ikke vil følge EUs sanksjoner på dette området, og hvis mulig oversende de juridiske utredninger regjeringen har fått utarbeidet? spurte Solberg.
Statsminister Jonas Gahr Støre begrunnet Norges beslutning på følgende måte:
«EUs sanksjoner mot Russia Today og Sputnik tar sikte på å stanse ytringene før de når frem til sine mottakere, og utgjør dermed en forhåndskontroll med ytringene. Rekkevidden av sanksjonene er noe omdiskutert, men de ser ut til å forby kringkasting, overføring og distribusjon av disse mediene på både TV og internett. I Norge har vi i Grunnloven § 100 fjerde ledd et eksplisitt forbud mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler. Bestemmelsen gir anvisning på unntak i visse bestemte tilfeller, men disse unntakene kommer ikke til anvendelse i dette tilfellet.»
Nå, over to år senere, er Høyre igjen på banen og presser på for at de russiske kanalene skal gjøres utilgjengelig for norske internettbrukere.
– Vil statsministeren revurdere standpunktet om å ikke følge EUs sanksjoner om å suspendere Russia Today og andre statlige russiske propagandaaktører, gitt utviklingen i saken? spurte Ine Eriksen Søreide 17. september.
Hun begrunnet Høyres fornyede interesse med at «forutsetningene har endret seg sien forrige gang spørsmålet ble stilt.»
Sørreide mener det «har blitt enda tydeligere hvordan disse såkalte mediene i virkeligheten er en aktivt utøvende del av Putins angrepskrig.» Hun lot USAs utenriksminister Blinken være sannhetsvitne da han 13. september anklaget den russiske media-kanalen Russia Today for å være en «de facto arm of Russia’s intelligence apparatus».
Søreide viser også til at Meta, som eier Facebook, Instagram og Whatsapp, varslet «at de vil utestenge de russiske propagandaaktørene fra sine plattformer grunnet «foreign interference activity».»
Hun viste også til den nye straffeloven § 130 som trådte i kraft 1. juli 2024 mot «samarbeid med fremmede etterretningsaktører som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.»
Norske borgere må beskyttet mot «propaganda» og «desinformasjon» mener Søreide og viser til at EU i mai utvidet sine sanksjoner til å gjelde «flere aktører enn tidligere».
«EU påpekte da at disse mediene er permanent direkte eller indirekte under russiske myndigheters kontroll, og at de har vært avgjørende i å støtte angrepskrigen mot Ukraina og destabilisere naboland. Videre påpeker EU at Russland driver med systematisk manipulering, innblanding og forvrenging av fakta for å rettferdiggjøre og understøtte sin krigføring, og at propagandaen blant annet har vært rettet mot europeiske politiske partier, europeisk sivilsamfunn, etniske minoriteter og LHBTI-personer,» skriver den tidligere utenriksministeren.
I sitt svar opprettholder statsminister Støre regjeringens syn og juridiske vurdering:
«Regjeringen har per i dag ikke innført EUs kringkastingsforbud mot Russia Today (RT) og de andre nærmere angitte statlige medieaktørene,» skriver Støre og viser til den opprinnelige begrunnelsen fra 2022.
Han legger til at «narrativet som presenteres av disse mediene, primært bør besvares gjennom imøtegåelse og drøftelse i det offentlige rom.»
– Motinformasjon og åpen debatt skal fortsatt utgjøre Norges primære forsvar mot desinformasjon og andre former for utilbørlig påvirkning fra fremmede stater, skriver Støre, men legger samtidig til avslutningsvis at «Sanksjonene mot Russland er i kontinuerlig utvikling. Jeg utelukker derfor ikke nye tiltak fra norsk side og vurderer fortløpende om EUs sanksjoner mot statlige medieaktører bør gjennomføres i norsk regelverk.»
Ikke gjennomført i praksis
Selv om EU har vedtatt forbud, er de russiske kanalene fortsatt tilgjengelige i en rekke land og områder av EU viser undersøkelser gjort av Radio Free Europe.
De testet det selv fra EU-bygningen i Brussel og klarte å lese RT selv uten VPN (som ruter om og skjuler opphavet til internettilgangen).
Hovedårsaken til at blokkeringen ikke er gjennført overalt skyldes at lokale internettleverandører ikke har blokkert tilgangen. Tydeligvis har heller ikke EU eller medlemsland fulgt det særlig tett opp.