Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg har konkludert med at Norge ikke brøt Menneskerettskonvensjonen da landet tildelte letekonsesjoner for olje i 2016. Dermed får staten medhold på alle punkter i en sak som har pågått i nærmere ni år.

Domstolen vurderte klagen fra Greenpeace og Natur og Ungdom, som mente at oljelisensene brøt retten til liv og retten til privatliv etter artiklene 2 og 8 i konvensjonen. EMD fant ingen krenkelse, men understreket at miljøsaker krever grundige konsekvensutredninger, også for utslipp som oppstår ved forbrenning av olje utenfor Norges grenser.

Leder i Natur og Ungdom, Sigrid Hoddevik Losnegård, mener dommen likevel gir en viktig avklaring.
– Den viktigste som vi ser nå, er at EMD fastslår én gang for alle at konsekvensene av nye oljefelt for klimaet må utredes. Det gjør ikke den norske staten, sier Losnegård til NRK.

Hun peker på at EMD legger vekt på at konsesjonstildeling skjer tidlig i prosessen, og at domstolen forventer at klimaeffekter vurderes før produksjon settes i gang. Hun omtaler avgjørelsen som «historisk» og mener den vil påvirke norsk oljepolitikk framover.

Energiminister Terje Aasland (Ap) sier at regjeringen er tilfreds med resultatet.
– Det er positivt at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen gir Norge medhold i denne saken. Domstolen slår klart fast at vi ikke bryter menneskerettighetene, og at klimahensyn blir ivaretatt på en solid og demokratisk måte, sier Aasland.

Oljeletingssaken startet i 2016, da Greenpeace og Natur og Ungdom gikk til søksmål mot staten etter utdelingen av ti oljelisenser i Barentshavet. Saken har siden vært behandlet i alle rettsinstanser i Norge, før den nå er endelig avgjort i Strasbourg.