OpenAI hevder at selskapets kunstige intelligens har løst flere av vitenskapens vanskeligste problemer. Ett av resultatene skal motbevise en grunnleggende antakelse som hundrevis av forskningsarbeider bygger på. Nå skal uavhengige eksperter undersøke funnene.
Selskapets interne KI-modeller skal ha produsert tre store forskningsresultater innen matematikk, informatikk og kvantefysikk. Dersom resultatene holder mål, kan de få betydelige konsekvenser for flere vitenskapelige fagfelt.
Det opplyser OpenAI i en ny kunngjøring.
Hevder å ha motbevist sentral teori
Det kanskje mest oppsiktsvekkende funnet gjelder den såkalte Exponential Time Hypothesis (ETH). Dette er en antakelse innen teoretisk informatikk om hvor vanskelig det er å løse bestemte typer beregningsproblemer.
Antakelsen har i flere tiår vært et viktig utgangspunkt for forskning innen blant annet algoritmer, databaser og beregningsbiologi.
Nå hevder OpenAI at selskapets KI har bevist at antakelsen er feil. Dersom det stemmer, kan hundrevis av vitenskapelige arbeider måtte vurderes på nytt.
Beviset er også kontrollert gjennom Lean, et dataverktøy som kan etterprøve matematiske resonnementer.
Et forskerteam ledet av Russell Impagliazzo og Ramamohan Paturi ved University of California San Diego, sammen med Ryan Williams ved MIT, skal nå undersøke resultatet nærmere.
Kan ha løst problemer fra 1991
Et annet gjennombrudd gjelder en matematisk formodning fra 1991 om hvordan bølger oppfører seg når de konsentreres.
OpenAI hevder at KI-modellen har funnet et bevis som gjelder i alle dimensjoner.
Resultatet skal også løse to andre kjente matematiske problemer, blant dem Kakeya-formodningen.
Også dette beviset er formalisert i Lean og offentliggjort slik at andre forskere kan etterprøve det.
Les også: KI løste 49 av 50 avanserte fysikkoppgaver – og fant feil i forskernes fasit
Berører millionproblem i fysikken
Det tredje resultatet gjelder kvantefysikk.
OpenAI hevder at modellene har produsert matematiske eksistensbevis for flere kvantefeltteorier, blant annet kvantekromodynamikk (QCD), som beskriver den sterke kjernekraften som binder kvarker sammen.
Arbeidet berører også Yang–Mills-teorien, som inngår i ett av de berømte Millennium Prize-problemene. En fullstendig løsning på dette problemet er verdt én million dollar.
OpenAI hevder imidlertid bare å ha bevist eksistensdelen av problemet, ikke den såkalte massegap-egenskapen som også kreves for en fullstendig løsning.
Nobelprisvinneren i fysikk David Gross skal lede en gruppe forskere som vil undersøke resultatene.
I motsetning til de matematiske bevisene er materialet fra fysikkarbeidet foreløpig ikke offentliggjort.
Les også: OpenAI med mulig matematisk gjennombrudd: – Ville gitt Fields-medalje
Må fortsatt etterprøves
OpenAI understreker at forskningsresultatene skal gjennomgås og forklares av uavhengige eksperter.
Selskapet har offentliggjort bevisene innen matematikk og informatikk, mens forskerne som undersøker fysikkresultatene, først skal utarbeide sin egen gjennomgang.
Selv om flere av bevisene er kontrollert av dataprogrammet Lean, gjenstår det å fastslå hvilken betydning de har, og om påstandene holder ved nærmere vitenskapelig granskning.
OpenAI sier at selskapet ikke søker akademisk anerkjennelse for oppdagelsene, men vil støtte forskerne som skal undersøke og videreutvikle resultatene.
Les også: Ukens forskningsnyheter: Ny kreftbehandling forlenger livet – utdødde menneskearter