Hele prosessen blir her belyst.

Denne uken ble NRK felt i Pressens Faglige Utvalg for dokumentaren om «Bamsegutt». Et av punktene de ble felt på var på grunn av at hovedpersonens overgrepsdom fra 1992 ikke ble nevnt i programmet. Fellesen gjelder Vær varsom-plakatens  punkt 3.2 om bredde, kildevalg og opplysningskontroll.

PFUs oppfatning var altså at en sedelighetsdom mer enn tretti år tilbake i tid skulle vært nevnt.

NRK hadde jobbet med dokumentaren i over ett år, og ble kjent med dommen en måned før de publiserte serien. Etter at dommen ble kjent, avpubliserte NRK hele dokumentarserien.

Men i hvilke tilfeller er eldre dommer relevant og har offentlighetens interesse?

iNyheter har i en tid jobbet med en sak der det viser seg at en advokat involvert i en av Norges mest omtalte straffesaker, selv har flere dommer på seg. En av disse dreier seg om en dom fra 1992 for utuktig omgang med mindreårige (under 16 år). Det dreier seg blant annet om gjennomført samleie under tvangsliknende omstendigheter.

I rettsboken fra dommen er det ene tilfellet av utuktig omgang med en mindreårig beskrevet på følgende måte:

«Det var ikke tale om frivillighet fra fornærmedes side og hennes motvilje kom blant annet til uttrykk ved at hun gråt åpenlyst mens de tiltalte holdt på med henne. Som følge av den avmakt og den redsel hun følte, ytet hun imidlertid ikke aktiv fysisk motstand.»

Den tiltalte, som var 19 år da overgrepene skjedde, ble dømt til flere måneders fengsel. Tiltalen gjaldt også flere tilfeller av bedrageri. To år senere ble han dømt for en rekke voldsepisoder i samme by på Vestlandet. Det ble da lagt til grunn som formildende omstendigheter at han hadde en vanskelig oppvekst.

Sistnevnte dom ble senere opphevet av Høyesterett på grunn inhabilitet hos en av meddommerne.

Mannen tok senere jusutdannelse, som han besto. Det foreligger også en dom mot ham fra 2007 for seksuelt krenkende atferd mot en kollega. Mannen hevdet da selv at det skjedde frivillig og som del av en flørt. Denne dommen ble gjort betinget.

På slutten av 2000-tallet begynte han å jobbe som juridisk rådgiver på et av landets mer profilerte advokatkontorer. Han stilte til intervju i en lokalavis i 2009 der det ble tematisert at han som domfelt jobbet på et advokatkontor. I intervjuet snakker han om sin vanskelige oppvekst. Han erkjente at han er straffedømt og han tok avstand fra sin fortid. I artikkelen heter det at han «angrer på» at han ikke innrømmet de «voldsepisodene» som han ble beskyldt for. Han var en «slåsskjempe» står det i artikkelen.

I artikkelen nevnes ikke dommen for utuktig omgang med mindreårige. Det er voldsdommen fra 1994 han erkjente og var åpen om.

Lederen for advokatkontoret der han er ansatt skryter i intervjuet fra 2009 av den tidligere domfelte og sier at han er faglig veldig sterk. «Han har lett for å se de sentrale juridiske poengene, og så er han ekstremt arbeidsom. Det er trygt å ha en som har så god kontroll på jussen,» sier sjefen hans.

– Er du ikke redd for at en person med et slikt rulleblad vil sverte ryktet til firmaet? spør lokalavisen.

– Nei, mennesker som bryr seg om slike ting betyr ikke så mye for meg. Vi ønsker å være litt annerledes, leve det vi sier og tro på at folk fortjener en ny sjanse. De eneste vilkårene jeg har satt er at han er åpen. Fortiden er ikke noe han skal flagge. Det skal ikke være en merkevare for ham, men han skal være åpen om det i en intervjusituasjon som denne, sier lederen for advokatkontoret.

Denne advokaten er selv meget profilert i norsk offentlighet.

Vi skal senere i denne artikkelen komme tilbake til hvilken grad av åpenhet den tidligere domfelte nå opererer med.

Etter å ha vært juridisk rådgiver noen år blir han autorisert som advokatfullmektig på nevnte advokatkontor i 2013. Det kreves to års praksis for å bli advokat, og vedkommende søkte om advokatbevilling dagen etter at de to årene var omme, i september 2015.

Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, som er det organet som tildeler advokatbevilling i Norge, innstilte imidlertid i februar 2016 på at han ikke skulle få bevilling.

Det het seg i avgjørelsen at «advokatbevilling bare kan gis til personer som har godtgjort ved ordinær politiattest at de har ført en hederlig vandel. Videre må det ikke foreligge noe forhold som etter $ 230 ville ført til at advokatbevillingen ville blitt satt ut av kraft eller kalt tilbake. Det følger av sistnevnte vilkår at bevilling ikke kan gis dersom en person har gjort seg skyldig «i forhold som gjør vedkommende uskikket eller uverdig til å drive advokatvirksomhet, eller som gjør at vedkommende mister den tillit som er nødvendig i yrket», jf. $ 230 første ledd nr. l.»

Vedkommende påklaget innstillingen og styret i Tilsynsrådet valgte å ta ham inn til et muntlig møte før de fattet endelig vedtak i saken hans. Vedkommende møtte, fremla sin sak og styret besluttet deretter 25. mai 2016 å gi ham bevilling som advokat mot innstillingen fra sitt eget sekretariat.

Begrunnelsen for godkjennelsen av bevillingen er ikke offentlig, og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet avslo i 2023 flere innsynsbegjæringer om avgjørelsen fra 2016 om vedkommende domfelte advokat. Både Aftenposten og TV 2 har sendt innsynsbegjæringer som ble delvis avslått. Til grunn for avslaget heter det seg at vedkommende advokats «personlige forhold» er innbefattet av taushetsplikt.

Det heter seg i forbindelse med en Kongelig resolusjon fra Justis- og beredskapsdepartementet av 27. oktober 2023 på en klage fra en privatperson på tilbakeholdelse av det fulle vedtak fra Tilsynsrådet at:

«Opplysninger som gjelder utøvelsen av visse yrker som det knytter seg særlig tillit til, vil i utgangspunktet ikke regnes som opplysninger om noens «personlige forhold», og dermed heller ikke være underlagt taushetsplikt. Dette er et utslag av den berettigede interessen allmennheten har i å vite hvordan disse yrkene blir utøvd. Behovet allmennheten har for å få innsyn, skal imidlertid veies opp mot hvor personlige og følsomme de aktuelle opplysningene er og yrkesutøverens behov for beskyttelse av opplysningene, jf. Lovavdelingens uttalelse JDLOV[1]2001-8387.»

Videre:

«I denne saken mener departementet at det ikke er taushetsbelagt hva som har vært vurderingstemaet i saken for Tilsynsrådet, og at taushetsplikten heller ikke omfatter de generelle uttalelsene i styrevedtaket 25. mai 2016 om rekkevidden av Tilsynsrådets vandelskontroll etter domstolloven § 220 fjerde ledd andre punktum, jf. domstolloven § 230 første ledd nr. 1. De nærmere opplysningene som er vurdert i saken, og som fremgår av styrevedtaket, er imidlertid etter departementets vurdering å regne som opplysninger om «personlige forhold», og derfor omfattet av taushetsplikten etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Også enkelte av opplysningene fra TV2 som er blitt lagt frem i forbindelse med saken, vurderes å være opplysninger om «personlige forhold», jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. Dette gjelder også gjengivelse av rettskilder som er egnet til å identifisere «noens personlige forhold».»

Trusler mot mediene

Både Aftenposten og TV2, såvel som i det minste NRK, har gravd i saken om bevillingen til vedkommende advokat.

Men ingen av dem har gått videre og offentliggjort noe materiale på det eller overhodet omtalt det. iNyheter er kjent med at det i det minste for TV2 sin del, dreier seg om frykt for å bli saksøkt.

Og den frykten er trolig ikke ubegrunnet.

iNyheter har sett på saken i noen uker og tok kontakt med vedkommende advokat. Noen dager senere fikk vi svar fra advokat John Christian Elden, som representerer mannen. [Den tidligere domfelte advokaten er ikke ansatt i advokatkontoret Elden].

Spørsmålene våre dreide seg om hvordan han nå så på de tidligere handlingene han var straffedømt for, om han opplyste klienter om det og om han mente det hadde offentlighetens interesse.

I det første svaret fra advokat Elden heter det blant annet at «innehavere av en offentlig bevilling underlagt streng lovgivning og kontroll, ikke trenger å besvare spørsmål som samfunnets kontrollorgan – Tilsynsrådet for advokatvirksomhet – i praksis allerede har besvart, gjennom å gi den aktuelle bevillingen. Dette da nødvendig dokumentasjon allerede har blitt kontrollert, og alle relevante hensyn vurdert og avveid i anledning søknadsprosessen.»

Elden skriver videre at «INyheter kan således legge til grunn at samfunnets interesser for lengst har blitt ivaretatt, og at advokat «NN» siden har utøvd plettfri yrkesutøvelse uten én eneste klage.»

Med andre ord: iNyheter skal ikke stille spørsmål ved et myndighetsorgan som Tilsynsrådet.

Brevet fortsetter der det hevdes at iNyheters henvendelse oppfattes som en «åpenbar «trussel» om en mulig omtale som klart vil være svært belastende for NN, hans familie og arbeidsgiver/kollegaer, altså i beste gapestokkstil».

Elden fortsetter med å opplyse om at advokaten siden sommeren 2023 har fått oppnevnt bistandsadvokat «i anledning politietterforskning av hensynsløs adferd mot ham knyttet til de spørsmål du har reist, da de er reist fra flere medier.»

Det vises videre til at det allerede er sendt inn anmeldelse mot en person for hensynsløs atferd mot advokaten og at vedkommende som er siktet er den såkalte «Nabovarsleren».

«Det er derfor nødvendig å gjøre INyheter oppmerksom på dette, slik at det ikke publiseres innhold som er straffbart og at NN ved det utsettes for nye krenkelser endog av straffbar art.»

Og det rettes deretter trusler mot iNyheter, trolig langs samme bane som også tidligere er sendt til TV2 og Aftenposten.

Advokat Elden hevder i den forbindelse at å benevne det vedkommende er domfelt for som «voldtekt» er faktuelt feil da det «kun» dreier seg om utuktig omgang med mindreårige.

iNyheter tok imidlertid utgangspunkt i beskrivelsen fra rettsboken av hva retten selv la til grunn at hadde skjedd.

«INyheters opptreden gir etter dette i utgangspunktet grunnlag for en politianmeldelse, samt er erstatningsbetingende etter skl. § 3-6 for uaktsomt å «ha krenket privatlivets fred» og § 3-6 a for «uaktsomt ha satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme.»,» skriver Elden.

Det fremgår også fra svaret at Elden mener advokater har et særlig rettsvern.

«Opptredenen oppfattes hensynsløs og påvirker sinnets integritet, jf. strl. § 266, samt er ærekrenkende, jf. skl. § 3-6a. Det hele skjerpes ytterligere av at dette ble gjort mot en aktør i rettsvesenet, altså den konkrete rolle som henvendelsen retter seg mot, jf. strl. § 157, idet en ved fremgangsmåten «opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å»… «unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak», jf. note 1072, hvor det bl.a. heter at:

«Unnlatelser kan være å unnlate ………….. å ta på seg et forsvareroppdrag». Alternativet «i forbindelse med» en sak «omfatter også tiden før det formelt sett foreligger en sak, så lenge handlingen kan påvirke en eventuell fremtidig sak». Både enkeltvis og i sammenheng, skinner det klart igjennom at

INyheter ved sine spørsmål, retter et kritisk blikk på advokat NNs yrkesutøvelse som tidligere straffedømt, ved gjentatte spørsmål i den konkrete retningen. Når dette gjøres i sammenheng med en grovt feilaktig og krenkende konstatering, er dette åpenbart en «opptreden» som er «egnet til å påvirke» advokat NN og Advokatsamarbeidet, til ikke å la ham bistå enkelte klientgrupper, og sågar fungere som forsvarer i det hele tatt.»

Ledd i en kampanje

Advokat Elden hevder medienes interesse for hans klient skriver seg fra en konflikt i en profilerte sak der noen har vært ute etter å få offentliggjort en «drittpakke» på ham.

Elden mener de gamle dommene ikke har offentlighetens interesse i 2024 og at de som eventuelt offentliggjør noe om det vil være erstatningspliktige:

Det må være «klart påregnelig at en eksponering av NN, vil kunne resultere i at han ikke kan livnære seg gjennom sitt etablerte yrke, samt påføre han psykisk skade. Da vil et tap av fremtidig inntekt bli betydelig. Likeså ménerstatningskravet. For det tilfelle man kommer til at en skade er voldt forsettlig, vil en oppreisningserstatning, bli enda større. Dette formelt gjeldende både INyheter som arbeidsgiver og journalisten personlig,» skriver Elden.

Elden har vist til intervjuet med lokalavisen i 2009 som argument for at klienten har vært åpen med sin fortid. iNyheter har stilt spørsmål tilbake om hvordan det kan ha seg at vedkommende ikke var åpen om dommen for utuktig omgang. Det har vi ikke fått svar på.

Vi har også anmodet om at advokaten stiller opp i et intervju med iNyheter. Men har så langt ikke mottatt svar.

Vi har også spurt hvordan det henger sammen at å offentliggjøre en dom ikke har offentlighetens interesse hvis det er slik at en offentliggjøring vil kunne gi «tap av fremtidig inntekt». Noen klienter vil vel i så fall måtte anse det som relevant om det er slik at det skulle medføre tap av inntekt?

Heller ikke det har vi fått svar på så langt.

Kommentar

iNyheter finner den aggressive måten advokaten Elden går frem overfor mediene som en vel så viktig sak som advokatens tidligere dom.

Vi finner det også verdt å offentliggjøre at flere mediehus har vært på saken, og har blitt truet til å unnlate publisering etter tilsvarende trusler om søksmål og anmeldelser.

iNyheter kan vanskelig se at vedkommende advokat vil vinne frem med et søksmål. Likevel avstår vi foreløpig fra identifisering. Truslene om å dra oss inn i en kostbar og langvarig rettsprosess virker (dessverre) avskrekkende.

Og nettopp at trusler om anmeldelse har en effekt mener vi offentligheten har krav på å vite. Samt også at truslene via advokat Elden ser ut til å ha virket på mediehus med langt større økonomiske muskler enn iNyheter. I Bamsegutt-saken mener PFU at NRK var forpliktet til å omtale en gammel sedelighetsdom. I denne saken vi her har skrevet om dreier det seg om en profilert advokat som gjentatte ganger er omtalt i mediene, men som ikke får sin tidligere dom for utuktig omgang omtalt av de samme mediene.

Det er forskjell på folk i Norge.

Vi velger i denne saken å ikke ha kommentarfelt, da advokaten der kan bli identifisert og vi risikerer søksmål.

Setter du pris på denne artikkelen? iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Fenomenet Mr. Wannabe (+)