EUs øverste domstol har dømt Maltas kontroversielle statsborgerskapsprogram ulovlig. Nå kan øystaten få store bøter dersom ikke programmet endres.
Malta har i en årrekke solgt statsborgerskap til utlendinger som investerer store summer i landet. Nå har EU-domstolen slått fast at praksisen bryter med unionsretten, fordi den gir statsborgerskap – og dermed EU-borgerskap – uten krav om reell tilknytning til landet, ifølge OCCRP.
– Den nåværende ordningen er i strid med EU-retten og må derfor enten avvikles eller tilpasses dommen, sier en talsperson for EU-domstolen til OCCRP.
Statsborgerskap som handelsvare
Domstolen mener Maltas ordning utgjør en «kommersialisering av medlemsstaters statsborgerskap», og dermed også EU-borgerskapet, som gir rett til fri bevegelse og opphold i hele unionen. Retten legger vekt på at EU-borgerskap ikke kan kjøpes, men må være knyttet til en reell og varig forbindelse til medlemslandet.
Ordningen har lenge vært omstridt. Kritikere frykter at «gyldne pass» gir adgang til EU for personer med bakgrunn i korrupsjon og kriminalitet.
Bulgaria og Kypros har allerede avskaffet sine tilsvarende programmer, mens EU-kommisjonen i fjor gikk til sak mot Malta, som er det siste landet i unionen med et slikt tilbud, ifølge European Commission.
Malta mener på sin side at EU-retten ikke eksplisitt krever at statsborgerskap må være basert på personlig tilknytning, ifølge OCCRP. I en uttalelse sier regjeringen at de nå gransker rettsavgjørelsen og vil gjøre nødvendige endringer i lovverket.
Les også: Fico ut mot EU: – Ingen kan fortelle meg hvor jeg får reise
Milliardinntekter – og tvilsomme kunder
Ifølge regjeringen har ordningen siden 2015 generert over 1,4 milliarder euro, hvorav en stor del er brukt på sosiale tiltak som boliger, ifølge OCCRP. Dette tilsvarer omtrent 17 milliarder kroner.
Men flere kjøpere av maltesisk statsborgerskap har vist seg å være høyst kontroversielle. Blant annet fikk Pavel Grachev, tidligere direktør i det russiske gullselskapet Polyus, maltesisk pass i 2017. Han ble i 2023 sanksjonert av USA for bånd til Kremls krigsinnsats i Ukraina, ifølge US Treasury.
En annen passkjøper, Semen Kuksov, sønn av en russisk oljetopp, ble dømt i Storbritannia for hvitvasking av kriminelle midler. Myndighetene i Malta vurderte i 2023 å trekke tilbake statsborgerskapet hans, men det er ikke kjent om dette har skjedd, ifølge OCCRP.
Den eneste som så langt har mistet sitt maltesiske pass er Pavel Melnikov, en russisk finansmann som kjøpte en øy i Finland og bygde helikopterlandingsplass og boliger. Finske myndigheter mistenkte militære motiver og dømte ham senere for økonomisk kriminalitet, ifølge YLE.
Les også: Massiv utrenskning i Georgia: 700 offentlige ansatte sparket etter EU-protester
Urettferdig og utsatt for korrupsjon – eller næringsvennlig tiltak?
Ordningen blir kritisert for å undergrave prinsippet om at statsborgerskap skal være knyttet til lojalitet, tilhørighet og varig opphold. Når pass kan kjøpes, mener enkelte at likhetsprinsippet svekkes, og at det skapes en todeling der rike utlendinger får privilegier vanlige innvandrere ikke har.
I tillegg advares det om at slike programmer kan utgjøre en sikkerhetsrisiko ettersom personer med kriminell bakgrunn kan få tilgang til EU-området til tross for bakgrunnssjekker. Flere har også påpekt at ordningene ofte mangler åpenhet, og at svak kontroll gjør dem sårbare for korrupsjon og misbruk blant mellomledd og myndigheter.
Andre land tilbyr lignende ordninger – særlig små øystater i Karibia og Vanuatu – mens USA har et visumprogram (EB-5) som gir oppholdstillatelse for investeringer. President Donald Trump har støttet investeringsvisum, men har derimot ikke foreslått å selge statsborgerskap direkte.
Les også: Vil blokkere alle fremstøt for EU-søknad
Tilhengere av statsborgerskap-for-investering-programmer fremhever at ordningen kan gi viktige inntekter til staten uten behov for skatteøkninger, særlig i små eller økonomisk sårbare land. Ved å tilby statsborgerskap mot betaling får staten tilgang til frisk kapital, som kan brukes til å finansiere velferdstiltak, infrastruktur eller nedbetaling av statsgjeld.
I tillegg kan krav om investering i eiendom eller næringsliv føre til økt byggeaktivitet, etablering av bedrifter og nye arbeidsplasser, noe som igjen stimulerer den lokale økonomien.
Trosser Malta EUs domstol, kan det bli dyrt. Landet risikerer dagbøter frem til ordningen stanses eller endres i tråd med dommen.