Professor Glenn Diesen (46) er førstekandidat i Akershus for partiet Fred og rettferd (FoR) til høstens stortingsvalg.
Som et svar på krigen i Ukraina og at Rødt gikk inn for å sende våpen til landet, ble FoR stiftet i 2023. Klassekampen beskriver partiet som en utbrytergruppe fra Rødt, som er ledet av Marielle Leraand, tidligere nestleder i Rødt.
Professor Diesen har bakgrunn som statsviter og professor ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han forsker på Russland og har flere ganger blitt kritisert for å være prorussisk.
– Jeg har engasjert meg i dette partiet fordi vi er de eneste som arbeider for å gjenreise Norge som fredsnasjon. Tidligere erkjente vi at det var nødvendig å balansere avskrekking med avspenning. Vi deltok ikke i kriger via mellomledd, vi tok tydelig avstand fra jihadistiske terrorister, og vi satte ikke militære allianser som Nato over folkeretten, sier han til Klassekampen.
Diesen har vært tydelig overfor Khrono om at han er fullstendig mot den russiske krigføringen i Ukraina:
– Krigen er en humanitær katastrofe, og jeg mener også at den er en stor strategisk feilvurdering fra Russland. Samtidig insisterer jeg på at det ikke er et absolutt valg mellom å fordømme eller forstå, der det ene utelukker det andre.
Professoren fortalte nylig at han har vurdert å forlate Norge. Han har søkt australsk statsborgerskap og har allerede permanent oppholdstillatelse etter å ha bodd i Australia i 14 år.
– Å være kritisk til Nato, russlandspolitikken og den nye retningen av norsk utenrikspolitikk kommer med veldig høye sosiale kostnader i dette landet, og jeg forbereder meg på muligheten for at det blir nødvendig å forlate Norge, har Diesen uttalt til Khrono.
Se også: Podcast med Glenn Diesen: – Trump har forstått noe europeerne ikke har
I fjor meldte flere seg ut av en fagforening der Diesen ble invitert til å holde foredrag. I mars skrev 20 akademikere under på et opprop om at Diesen utsettes for forfølgelse av Den norske Helsingforskomité og at han får sin akademiske frihet forsøkt begrenset. Helsingforskomitéen kalte dette for tøv.