Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger.

Mange nordmenn kjenner på en voksende uro for utviklingen i samfunnet.

Det handler ikke om hat mot innvandrere, slik enkelte hevder, men om trygghet, rettferdighet og fremtiden til barna og barnebarna våre. Likevel opplever mange at bekymringene deres blir avvist eller stemplet som rasisme før debatten i det hele tatt har begynt.

Det er på tide med ærlighet.

De fleste innvandrere i Norge er lovlydige mennesker som jobber, bidrar og ønsker et godt liv for familien sin. Vi har selv gode venner med innvandrer bakgrunn. Mange har flyktet fra krig og vanskelige forhold, og fortjener respekt. Samtidig må vi tørre å snakke åpent om problemene som finnes rundt gjengkriminalitet, vold og manglende integrering i enkelte miljøer.

Når ungdomsgjenger skaper frykt i gatene og vanlige folk føler seg utrygge, forventer folk handling fra politikerne. I stedet opplever mange at myndighetene er mer opptatt av å unngå kontroverser enn å ta problemene på alvor.

Det reageres også på det mange mener er en dobbeltstandard i samfunnsdebatten. Når etnisk norske personer begår alvorlige handlinger, blir det store overskrifter og debatter om holdninger og ansvar. Når personer med innvandrerbakgrunn står bak vold eller trusler, virker det ofte som om enkelte er redde for å snakke åpent om årsakene. Det skaper frustrasjon og svekker tilliten til både politikere og medier.

Å ta opp disse problemene betyr ikke at man er imot alle innvandrere. Det betyr at man ønsker trygghet, lov og orden, og tydelige krav til integrering. Norge skal være et trygt land å bo i for alle. Dette vet vi at mange innvandrere mener det samme. 

Mange mener derfor at innvandringspolitikken må strammes inn til man har fått bedre kontroll på kriminalitet, utenforskap og integrering. Det handler ikke om mangel på medmenneskelighet, men om ansvar for samfunnet vi sender videre til neste generasjon.

Politikernes viktigste oppgave er å lytte til folk, også når temaene er vanskelige. Hvis vanlige menneskers bekymringer stadig blir avfeid, vil avstanden mellom folk og makthavere bare vokse.

En åpen debatt er ikke farlig. Det er nødvendig.