I USA har skoler for høyere utdanning i åresvis sett på etnisitet når de bestemmer hvem som skal få studere på skolene deres.

Hensikten har vært å få flere afro-amerikanere og latin-amerikanere inn i klasserommet. For å gjøre dette, har de måttet diskriminere mot hvite og asiatere.

The New York Times skrev på tampen av fjoråret om flere asiatiske unge som prøver å skjule etnisiteten sin når de søker seg inn på høyskoler, i håp om at det vil øke sjansen for at de skal slippe inn.

En student valgte å ikke svare på spørsmål om etnisitet på sin søknad. En annen student valgte å holde hemmelig sin interesse for sjakk.

Topp-universitetet Harvard har til og med blitt saksøkt for sin diskriminerende praksis.

Nå har høyesteretten i USA bestemt at diskriminering på grunnlag av etnisitet i opptakene til høyere utdanning er grunnlovsstridig. De viser til rettelse nummer 14 i den amerikanske grunnloven, som sier at alle amerikanske borgere skal ha like rettigheter.

Helt siden 1978 har universitetene kunnet diskriminere på grunnlag av etnisitet for å gi studieplasser til de med «riktig» hudfarge i høyskolenes øyne.

Det konservative flertallet på seks av ni høyesterettsdommere stemte for denne beslutningen.

Den mørkhudede høyesterettsdommeren Clarence Thomas var blant de som stemte for dette forbudet.

«Selv om jeg er smertelig klar over de sosiale og økonomiske utfordringene som har rammet amerikanere av samme etnisitet som meg selv, står jeg fast ved mitt håp om at dette landet vil leve opp til sine prinsipper som så tydelig er forklart i uavhengighetserklæringen og grunnloven: at alle mennesker er skapt like, er like borgere og må behandles likt for loven», sier Thomas i forbindelse med dagens avgjørelse.