Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Når til slutt også Barack Obama stiller seg bak Kamala Harris, begynner det hele å ligne et mykt kuppforsøk.

Det demokratiske partiet så seg nødt til å svare på attentatforsøket mot Trump med noe spektakulært. Kortet har de hatt på hånden lenge, men etter Joe Bidens katastrofale presidentdebatt for en måned siden, satt det løsere. Og etter skuddene mot Trump, var det helt nødvendig å spille det: Visepresident Kamala Harris, kvinne med minoritetsbakgrunn, ble kastet inn som Demokratenes neste presidentkandidat mens Joe Biden, den sittende president og presidentkandidat til 2024-valget, var satt ut av covid, eller muligens «covid».  

Dronningen av ordsalater, tautologier og defensive latterutbrudd  

Men var det prematurt? Bordet fanger, som det heter i kortspill, og etter de historisk dramatiske kastene på den politiske scenen, ble det avgjørende viktig med en rask konsolidering av rekkene. Demokratenes maktelite greide på kort tid å mobilisere en sårt etterlengtet entusiasme. De samlet store deler av partiet, venstre-mediene og Hollywood bak den tidligere riksadvokaten, senatoren og visepresidenten.  

Men vil begeistringen vare frem til valget?  

Vil Harris «overleve» presidentdebattene med Trump? Hun er beryktet for sine ordsalater, tautologier og defensive latterutbrudd. Vil hun greie seg uten teleprompter? Vil moderate, sentrumsorienterte kritikere i hennes eget parti la seg overtale til å la henne vinne presidenttittelen på walk-over, som en monarkisk arvtaker – og ikke som vinner av flest stemmer? 

Harris lite populær, men mulig funksjonell i dagens politiske klima 

Problemet er at Harris har levert en uvanlig dårlig figur som visepresident. Derfor har hun ikke bare gjort seg til et lett angrepsmål for republikanerne og konservative, men også for moderate i eget parti. Med sine mange plebeiiske fremtredener, nedlatende overforklaringer og fjasete resonnementer har hun også skaffet seg mange interne «fiender».  

Allerede i 2020 var hun en av de minst populære presidentkandidatene i primærvalget, og ble mest sannsynlig plukket som VP på grunn av identitetsmarkører som kjønn og «farge». Hennes famøse rasistanklage mot den gang presidentkandidat Joe Biden, henger igjen i historien som et ominøst ekko, som ikke lar seg viske ut. I dag er rasistanklagen overført eller projisert til Donald Trump. Til tross for at Trump orienterings- og virkelighetsfortolkninger er fargeblinde. Han vekter mennesker etter kvalifikasjoner, ikke hudfarge. Noen ganger kompromissløst. 

Gudfaren i det innerste rommet – med telefon 

Barack og Michelle Obamas støtte til Kamala Harris kom påfallende sent, flere dager etter at Joe Bidens selv utpekte henne. Trolig fordi de hele tiden har ønsket seg en annen kandidat. Mange har spekulert i om Michelle selv er denne kandidaten, noe som kan forklare Obamaenes sendrektige støtte til Kamala.  

Mer sannsynlig er det at Barak finner Harris for «lett» og for flåsete. Ikke desto mindre har den tidligere to-perioders-presidenten endelig gått offentlig med sin støtte, og Kamala-leiren puster lettet ut. Ingen kommer noen vei i det demokratiske partiets toppskikt uten Obamaenes velsignelse. Det er visst en uskrevet lov i Washington.  

Herr og fru Obamas endorsement (godkjennelse) skjedde over telefon, mens Kamala tilsynelatende var på farten mellom presidentaktige ærend: Hun står utenfor en bil, og holder telefonen til øret selv om lyden av samtalen er på speaker. Hun er overveldet og hun elsker dem. Det hele virker regissert. 

Former President Barack Obama and his wife Michelle endorsed Kamala Harris's bid for president in a roughly one-minute-long video that captured a private phone call between the couple and the current vice president https://t.co/nF4FqW7ELT pic.twitter.com/c5p0GivfQY

— Reuters (@Reuters) July 26, 2024

Viljen til udemokratisk makt 

Uansett bruker Demokratene nå tiden fram til sitt Landsmøte i Chicago 19.-22. august til å omfavne Kamala og gjøre henne uslåelig som Demokratenes presidentkandidat. Dette begynner med andre ord å likne på et mykt kupp:  

Først «avsatte» Demokratene nåværende president Joe Biden som åpenbart ikke ville trekke seg fra «fire nye år». Han klamret seg fast i sceneteppet så lenge det gikk, men ble til slutt båret sprellende ut.  

Dernest innsatte de Kamala Harris som arvtaker gjennom en påfallende rask og hissig overbevisningskampanje internt i partiet. Når nok mennesker i elitære posisjoner snakker sammen og enes, og slik forsøker å manipulere seg rundt grunnlovens valg- og nominasjonsprosesser, kommer den så alt for tydelig til syne: Viljen til udemokratisk spill for å redde et synkende politisk skip.  

Dette fremstår særlig ironisk når Demokratenes representanter på repeat skremmer velgerne med at det er republikanerne og Trump som vil avskaffe demokratiet i USA. Republikanerne gjennomførte jo nylig en lang, grundig og transparent nominasjonsprosess som endte med Trump som partiets presidentkandidat. 

Demokratenes landsmøte 19.–22. august  

Hvordan Demokratenes landsmøte 19.–22. august vil takle den massive Kamala-dramaturgien, vil bli et interessant og utslagsgivende skue. Det har nemlig ikke skortet på delegater, donorer og motkandidater som lenge har sett det som helt utenkelig at Kamala Harris har en sjanse mot Donald Trump. Heller ikke at hun har i seg det som kreves for å tjene som USAs 47. president og leder for den frie verden.  

Men prestasjonsbommen er senket svært lav etter tre og et halvt år med en alders- og sykdomssvekket Joe Biden. Og for Demokratene gjelder det først og fremst å beholde makten. De vet at manga av deres velgere ikke stemmer for sine kandidater, men mot Trump. Slik kan Kamala Harris bli deres riktige «offer» for hans sleskhet, og en troverdig frykt-ambassadør mot rasisten og kvinneundertrykkeren Adolf Trump. 

Har myk-kuppet allerede lyktes? 

Lykkes Harris-kampanjen med å piske inn de andre presidentkandidatenes stemmer, uten en eneste primærvalgsdebatt og gjennom en nominasjonsprosess i skinnet, vil vi i virkeligheten få se en kupp-variant i bananrepublikk light-stil. At debatten og spekulasjonene allerede – både liberale og konservative medier – handler om Kamala Harris’ VP-preferanser, kan tyde på at myk-kuppet allerede er skjedd.