Spania har erklært migrasjonsberedskap i Kanariøyene, Ceuta og Melilla. Bakgrunnen er at mottakene for enslige mindreårige migranter er overfylt til tre ganger kapasitet, ifølge El País.
Også de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Nord-Afrika er sterkt overbelastet. Ceuta har i dag over 500 enslige mindreårige under omsorg, til tross for at mottaket egentlig bare har plass til 27.
Melilla huser 160 barn, med en kapasitet på kun 28 plasser.
Sterk kritikk fra regionene
Regjeringen i Spania har dermed besluttet at rundt 4000 mindreårige skal flyttes til andre regioner i Spania. Andalusia, Madrid og Valencia skal ta imot flest, mens andre regioner får et mindre antall.
Staten har bevilget 100 millioner euro for å finansiere mottak og opphold, ifølge Cadena SER. Dette tilsvarer omtrent 1,15 milliarder kroner.
Barne- og ungdomsminister Sira Rego beskriver tiltaket som et viktig skritt for å ivareta rettighetene til barna. Nye ankomster skal fordeles innen 15 dager, mens de som allerede er i mottak, skal fordeles i løpet av ett år.
Flere regioner protesterer mot ordningen. Balearene og Castilla-La Mancha mener regjeringen legger for mye ansvar på regionene og at dette kan skape store problemer lokalt.
Spania står dermed midt i et migrasjonspress som setter mottakssystemene på prøve.
Les også: Rekordmange migranter døde i 2024
Spørsmål om bærekraft
Økt kontroll i Middelhavet har ført til at flere migranter velger den farlige sjøveien mot Kanariøyene. I 2024 kom over 46.000 migranter til Kanariøyene. Øygruppen har blitt en av de største inngangsportene til EU for migranter fra Vest-Afrika.
Minst 10 457 skal være omkomne eller savnede i forsøk på å nå Spania via sjøveien i 2024. Dette er en økning på 58 % fra året før. De fleste omkomne på den svært farlige Atlanterhavsruten mot Kanariøyene.
Mørketallene er imidlertid antatt høye ettersom dette dreier seg om ulovlig emigrering, oftest utført av kriminelle smuglere som tjener betydelige summer på reisene.
Les også: Hellas stanser all asylbehandling fra sjøankomster
Regjeringens tiltaken kan lette på de mest akutte problemene med det betydelige presset på mottakene, men saken reiser samtidig spørsmål om hvor lenge Spania og andre EU-land kan håndtere store og vedvarende tilstrømninger.
Kritikere peker på at stadig nye midler og omfordelinger ikke løser de strukturelle utfordringene – og at det kan øke belastningen på lokalsamfunn som allerede har stramme budsjetter og høy arbeidsledighet.