Russland skal være i stand til å produsere rundt 100 ballistiske missiler i måneden. Samtidig produseres det på verdensbasis bare opptil 850 Patriot-avskjæringsmissiler i året. Nå reises spørsmålet om Ukraina i det hele tatt kan forsvare seg mot en langvarig russisk missilkrig.

Det er det brutale regnestykket som trekkes frem i en gjennomgang fra The Kyiv Independent av Ukrainas stadig større problem med russiske ballistiske missiler.

Patriot-systemet er fortsatt Ukrainas viktigste våpen mot slike angrep. Problemet er ikke først og fremst om systemet virker – men om det finnes nok missiler til å bruke det.

Ifølge gjennomgangen ble mer enn 120 ballistiske missiler skutt mot Ukraina i juli. Bare rundt 30 skal ha blitt skutt ned. Etter hvert som Russland har økt antallet missiler, har andelen som blir stanset gått ned.

Russland produserer raskere

Flaskehalsen ligger i produksjonen. Patriot har en av verdens mest kompliserte forsyningskjeder innen våpenindustrien, og enkelte komponenter skal bare ha én eller to godkjente leverandører.

Resultatet er ifølge The Kyiv Independent at det produseres opptil 850 avskjæringsmissiler i året. Russland antas samtidig å kunne produsere rundt 100 ballistiske missiler hver måned – tilsvarende rundt 1200 i året.

Og ett russisk missil betyr ikke nødvendigvis ett Patriot-missil.

Med den avanserte PAC-3-varianten kan ett avskjæringsmissil i enkelte tilfeller være tilstrekkelig. Med PAC-2 kan det være nødvendig å avfyre to, tre eller opptil fire missiler mot det samme målet. Ukraina har derfor forsøkt å redusere forbruket, men ekspertene påpeker at det finnes en grense for hvor langt denne matematikken kan strekkes.

Skulle Ukraina forsvare seg etter amerikanske standarder, ville landet ifølge gjennomgangen trenge flere tusen avskjæringsmissiler i året. Det volumet finnes rett og slett ikke i dagens produksjon.

Millioner av dollar per skudd

Så kommer prisen.

Et PAC-3-missil oppgis å koste det amerikanske forsvaret rundt fire millioner dollar. Ved eksport blir prisen høyere. Samtidig kan offensive missiler produseres langt billigere.

Dermed oppstår en økonomisk krig der angriperen kan tvinge forsvareren til å bruke svært kostbare og begrensede våpen hver gang et angrep kommer.

Problemet forsterkes av at Ukraina ikke er alene om å etterspørre Patriot. 18 land opererer systemet i forskjellige varianter, samtidig som USA også har brukt store mengder Patriot-missiler mot iranske missiler i Midtøsten. Vestlig våpenindustri har så langt ikke klart å øke produksjonen raskt nok til å møte forbruket, heter det i sendingen.

Kan Ukraina bygge Patriot selv?

Et mulig svar har vært å la Ukraina produsere Patriot på lisens.

President Donald Trump signaliserte tidligere under årets NATO-toppmøte at USA kunne være villig til å gi Ukraina en slik lisens.

– Vi skal gi dere lisens til å lage Patriots. Det er ganske kult, ikke sant? sa Trump.

Senere ble han langt mer tilbakeholden og viste blant annet til hvor avansert og sensitiv teknologien er.

Selv med amerikansk godkjenning ville imidlertid ikke ukrainske Patriot-missiler begynne å rulle ut av fabrikkene med det første.

Produksjonsanlegg må bygges, spesialiserte arbeidere må utdannes og strenge sikkerhetskrav må oppfylles. Personell som skal arbeide med den sensitive teknologien må sikkerhetsklareres og tilfredsstille bestemte krav.

Og så kommer et helt spesielt problem for Ukraina:

Fabrikken skal bygges mens landet er i krig.

– Enhver form for bygging av et slikt anlegg kommer til å bli et mål, påpekes det i sendingen.

Dermed kan selve fabrikken som skal løse Ukrainas mangel på luftvernmissiler bli et prioritert mål for russiske missiler.

Satser på eget alternativ

Ukraina forsøker derfor samtidig å utvikle sitt eget alternativ. Prosjektet Freya, som utvikles av det ukrainske forsvarsselskapet Firepoint, skal etter planen kunne bekjempe ballistiske missiler, men være billigere og enklere å masseprodusere enn Patriot.

Ambisjonen er å kombinere ukrainske missiler og utskytningsramper med blant annet søkerhoder, radarer og kommando- og kontrollsystemer fra vestlige partnere. De første testene skal etter planen gjennomføres rundt juni eller juli 2027.

Men også her advarer ekspertene mot optimistiske tidsplaner. Et første operativt system innen tre til fire år blir omtalt som en stor suksess, mens full operativ kapasitet kan ligge fem til sju år frem i tid.

Det løser med andre ord ikke Ukrainas problem i dag.

– Vil aldri være nok

Konklusjonen i The Kyiv Independents gjennomgang er derfor ubehagelig: Ukraina kan vanskelig basere forsvaret sitt på å skyte ned alt Russland sender mot landet.

En av ekspertene mener erfaringene fra krigen viser at et rent defensivt luftvern ikke er tilstrekkelig. Uansett hvor stor produksjonskapasiteten blir, vil antallet avskjæringsmissiler være begrenset. Ukraina må derfor også forsøke å ramme russiske utskytningssystemer og selve produksjonen av missiler.

En annen ekspert trekker frem et enda mer grunnleggende problem: Det er enklere å produsere billige offensive våpen enn billige defensive våpen.

Patriot fungerer – men lagrene er for små og missilene for dyre til at dagens modell uten videre kan opprettholdes gjennom en langvarig krig.

For Ukraina betyr mangelen at hvert større russisk angrep også innebærer et valg: hvilke byer, installasjoner og områder som skal beskyttes – og hvilke som må stå mer utsatt.

Merk: Artikkelen er bygget på en gjennomgang og ekspertintervjuer publisert av The Kyiv Independent.