En ny mikrochip fra Universitetet i Oslo kan endre måten medisiner testes på – og kutte behovet for dyretesting. Prosjektet «Pharmachip» skal gjøre det mulig å teste medisiner på kunstige miniorganer.
Bak prosjektet står forskere ved Kjemisk institutt i samarbeid med SINTEF. De har utviklet en prototype på en mikrobrikke som kan automatisere store deler av legemiddeltesting som tidligere krevde tidkrevende, manuell håndtering.
– Vi lager en mikrobrikke som skal fungere som et standardverktøy for testing av legemiddel på kunstige miniorganer. Den skal gjøre mye av arbeidet som tidligere har krevd masse prøver og håndarbeid fra en kjemiker, sier prosjektleder Steven Wilson ved Kjemisk institutt i en pressemelding.
Mindre dyretesting – mer presisjon
Brikken er utviklet for såkalte «organoider» – miniatyrorganer dyrket på mikrobrikker, også kalt organ-on-a-chip. Slike systemer er spådd å revolusjonere utviklingen av nye medisiner ved å gjøre dyretesting overflødige. Flere store selskaper, som AstraZeneca, har allerede begynt å fase ut dyretesting i sine forskningsprogrammer, ifølge UiO.
– Det er en flaskehals å få målt disse veldig små og mange prøvene på en god måte. Det skal vår brikke løse, sier Wilson.
Teknologien åpner også for mer persontilpasset medisin. Forskerne kan bruke miniatyrorganer fra ulike mennesker for å se hvordan medisiner brytes ned forskjellig fra person til person.
– La oss si du har minilever fra en gammel og overvektig person. Kanskje den bryter ned legemidler på en annen måte enn en yngre veltrent person? Brikken vår vil gi oss muligheten til å studere dette på en systematisk måte, sier Wilson i pressemeldingen.
Les også: Oppretter privat forskningsfond på to milliarder kroner: Skal sikre liv, verdier og miljø
Bygger på norsk teknologi
Selve prinsippet bak Pharmachip bygger på elektromembranekstraksjon, en metode utviklet av professor Stig Pedersen-Bjergaard ved UiO og Københavns universitet.
Teknologien bruker elektriske felt for å trekke ut prøver – og videreutvikles nå til et brikkeformat, skriver UiO/Titan.
Forskerne håper de første brikkene kan testes med legemiddelprøver allerede i 2026.
Målet er å gjøre legemiddelutvikling både raskere, billigere – og mer etisk forsvarlig. Med den nye mikrobrikken kan veien fra idé til ferdig medisin kortes ned betraktelig – og på sikt endre hele farmasøytisk forskning slik vi kjenner den i dag.