I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2025, kommer det frem at de vil kutte pressestøtten med hele 300 millioner kroner. Dette skal gjøre pressen friere og mer uavhengig, forteller Silje Hjemdal, partiets mediepolitiske talsperson.

Forslaget står i tydelig kontrast med regjeringens ønske om å bruke over 424,4 millioner kroner på ordningen i neste års budsjett. Store aviser som Klassekampen, Bergensavisen og Dagsavisen får i dag nesten 100 millioner kroner alene. Dette kan endre seg om Frp kommer til makten.

– Vi trenger en fri og uavhengig presse uten koblinger til det offentlige, og derfor bør det være et mål at aviser ikke mottar offentlige tilskudd. Det kan også argumenteres for at det er konkurransevridende og urettferdighet i at noen aviser mottar store tilskudd og andre ikke, sier Hjemdal til nettstedet Kampanje.

Selv om pressestøttens intensjon er å sikre et mangfold i medielandskapet, har tildelingen vist at midlene i stor grad går til de samme store aktørene. Noen av dem er til og med multinasjonale selskaper.

Av de 424,4 millioner kronene som er avsatt til pressestøtte i år, får fem av de største konsernene til sammen 258,2 millioner kroner, viser Medietilsynets oversikt. De fem konsernene er Amedia, Mentor Medier, Polaris Media, DN Mediagroup (tidl. NHST) og Schibsted. Mellom dem eier de mesteparten av landets aviser, både lokale og fylkeslokale, men også store nasjonale aviser.

Sammen får disse store mediekonsernene 60,8 % av hele pressestøtten.

Amedia, som mottar den største andelen, får alene 111,3 millioner kroner og dermed 26 %, fordelt på 42 aviser. Bergensavisen, en av Amedias mest profilerte titler, mottar alene 27,5 millioner kroner. Mentor Medier får 79 millioner kroner. Også Polaris Media sikrer seg en betydelig andel av potten. Dette bekrefter også M24 sin tilsvarende oversikt.

Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten: Utfordrer mangfoldet i norsk presse

NRK må belage seg på effektivisering

Statskanalen må også forberede seg på strammere økonomi dersom Frp får viljen sin. Partiet ønsker nemlig å kutte hele tre milliarder kroner i NRKs budsjett. Det er over 40 prosent av det de får i dag. NRK koster skattebetalerne hele 7500 millioner kroner i året, om man tar utgangspunkt i regjeringens budsjettforslag.

– Dersom man kutter tre milliarder i NRK kan dette være til det bedre for mediemangfoldet og ha en positiv effekt for avisene. NRK har lenge vært alene om å ha helt spesielle vilkår og økninger som mange i mediebransjen misunner dem. Det har blant annet gjort at de har en særegen posisjon på nett, men også at de ikke har måtte forholde seg til de samme realitetene som andre i mediebransje, uttaler Hjelmdal til Kampanje.

Hun begrunner kuttene med at «samtlige norske mediehus konkurrerer med hverandre om å være best på antall seere, lesere, annonseinntekter og kvalitetsinnhold.»

Les også: iNyheter fikk avslag på pressestøtte: Dette er de alvorlige konsekvensene

– Staten kan ikke fortsette å favorisere bruk av skattebetalernes penger på å subsidiere NRK. Her ønsker jeg og Frp å tenke nytt. Derfor jobber jeg nå derfor med et forslag som ser nærmere på nettopp dette, sier Hjemdal.

Frps mulige regjeringsparter Høyre presenterte også sitt alternative budsjett denne uken. Der var det ingen kutt å spore på mediefeltet, verken hos NRK eller i pressestøtten.