Dette er en samtale om abort med en abortmotstander.

Tirsdag 3. desember skal Stortinget etter planen vedta regjeringens nye abortlov, som utvider grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18. Abortmotstander Lill May Vestly mener vi er i ferd med å vedta et helt nytt samfunn.

Hun er styreleder og grunnlegger for Pro Life Norge, en organisasjon som arbeider for å få ned aborttallene ved å støtte gravide, spre kunnskap for å endre holdningene i samfunnet, og gjennom politisk innflytelse.

Vestly mener menneskeverdet bør anses som ukrenkelig, absolutt og likt for alle mennesker fra og med befruktning.

Men hun er klar over at et totalt abortforbud ikke er mulig å fronte som et realistisk politisk forslag. Derfor ønsker hun også å jobbe for å spre kunnskap om de negative virkningene av abort.

– Kvinner er ikke samtykkekompetente til å ta abort i dag. De får alt for lite informasjon om hva som skjer med både deres egen kropp og psykisk helse. Dette er grunnleggende kunnskap som alle kvinner bør få, sier Vestly.

Hun har opplevd at mange kvinner oppsøker henne og kan fortelle om negative opplevelser med abort. Noen sier de angrer på utført abort flere år senere.

Vestly mener abortdebatten lenge har vært dominert av feminister som ikke ser på morsrollen og kjernefamilien som nøkkelen til et meningsfylt liv.

– Vi må snakke om abort på en annen måte enn det vi gjør i dag. Det er et annet menneskeliv. Det er ikke «bare» en celleklump. Du kan like gjerne si at vi alle er celleklumper, men det betyr ikke at det er OK å ta liv av noen andre, sier Vestly, og fortsetter:

– Hvor man lander i abortsaken er et verdispørsmål. Hva mener man om menneskeverd? Det er til syvende og sist dette man må ta stilling til. Nå lever vi i et sekulært samfunn hvor religiøse og ikke-religiøse er rykende uenige, nettopp fordi vi har så ulike livssyn.

Lill May mener en endring i grensen for når man kan ta abort medfører en endring i hva det norske samfunnet tenker om menneskeverdet.

– Vi er i ferd med å vedta et helt nytt samfunn. Et hvor barn ikke har rett til eget liv eller egen kropp før senere i utviklingen i mors mage.

Forslaget til ny abortlov bygger på forslagene fra Abortutvalget og over 1000 høringsinnspill. Det skriver regjeringen på egne nettsider. Helse- og omsorgsdepartementet har arbeidet med å følge opp forslagene og innspillene fra høringen.

– Kvinners rett til selvbestemt abort er en grunnleggende verdi i Norge. Det er fellesskapets oppgave å sikre gravide kvinner likeverdig rett til abort og tilgang til trygge aborter. I tillegg har kvinner som ønsker abort rett til ivaretakelse og støtte. Dagens abortlov har spilt en viktig rolle for kvinner over hele landet i mange tiår, og mitt mål er at også den nye abortloven skal stå seg i lang tid framover, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Regjeringen vil at loven skal ha som formål å sikre den gravides rett til selvbestemmelse og ivareta den gravides rettigheter. Samtidig skal loven sikre respekten for det ufødte liv og retten til å fullføre svangerskapet.

– At vi nå får en ny formålsparagraf som både er tydelig på kvinners rettigheter og viktigheten av selvbestemmelse, og som videre er tydelig på fosterets rett til vern, mener vi styrker loven. I tillegg har vi fastslått retten til å fullføre svangerskapet i formålsbestemmelsen. Regjeringen er opptatt av at kvinner ikke skal oppleve press til å verken avbryte eller fullføre svangerskapet i sin valgsituasjon, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Regjeringen mener den nye abortloven styrker mindreåriges rett til å bli hørt og retten til selvbestemmelse for personer med funksjonsnedsettelser. De foreslår og å styrke kvinners rett til veiledning, gjennom lovfesting og forslag om rett til oppfølgingssamtale.

– Vi foreslår å lovfeste kvinners rett til veiledning og informasjon, slik at kvinner får tilbud om hjelp i valgsituasjonen enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Vi foreslår også å innføre en rett til oppfølgingssamtale for de som har valgt å ta abort, sier Vestre.

Lovforslaget reformerer dagens ordning med abortnemnder, med forslag om å legge ned dagens nemnder og opprette nye for å vurdere krav om abort etter grensen for selvbestemt abort. Regjeringen foreslår å redusere antallet nemnder fra dagens 23 til mellom fem og ti nye, faglig uavhengige nemnder.

Regjeringen skriver at de nye nemndene ledes av en lege og ha ytterligere ett medlem med helsefaglig kompetanse eller sosialfaglig kompetanse. For å ivareta rettssikkerheten til den gravide, foreslår regjeringen å styrke nemndene med ett nytt medlem som skal ha juridisk kompetanse.

Flertallet i nemdene skal være kvinner, slår regjeringen fast. De nye nemndene får nye krav til åpenhet og skal ikke lenger ha en uheldig dobbeltrolle der de både skal gi den gravide informasjon og veiledning i valgsituasjonen, og samtidig avgjør om hun får innvilget abort. Ansvaret for å gi informasjon og veiledning til den gravide i valgsituasjonen skal nå overtas av helsetjenesten.

Hvert år gjennomføres det rundt 12.000 svangerskapsavbrudd i Norge. Siden 2008 har det vært en jevn nedgang i aborttallene. I 2022 og 2023 var det en liten økning, men antallet er likevel lavere enn snittet de siste 15 årene.

De fleste aborter blir utført tidlig i svangerskapet. 84 prosent før 9. svangerskapsuke, og 95 prosent før uke 12.

I 1980 var abortraten rundt 15 per 1000 kvinne i fertil alder. I 2023 var den på 10,4 per 1000 kvinne.

Sverige har en grense på selvbestemt abort fram til utgangen av uke 18. Danmark hever grensen til 18 uker fra neste sommer. Island har fra 2019 hatt selvbestemt abort fram til utgangen av uke 22.