I intervjuer med over 1000 respondenter har YouGov på oppdrag fra Storebrand gått i dybden på hvordan nordmenn takler den trangere økonomien.

Den viser drastiske endringer for folks økonomi i nær sagt alle grupper.

– Dette er veldig dramatiske tall. Spesielt når vi ser at det er nært 1 av 3 som har 4000 kroner eller mindre å rutte med etter faste utgifter. Det er penger som skal gå til mat, klær, sparing og andre ting. En av ti sier at de har ingenting igjen etter faste regninger. Det betyr i praksis at de ikke har penger til mat, sier forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand til Nettavisen.

Ifølge rapporter fra Forbruksforskningsinstuttet (SIFO), så viser de hvordan det er flere som må velge mellom å ha penger til mat eller strøm.

– Køene blir lenger og lenger. Det er flere som aldri før har trengt noen hjelp, folk som har jobb og inntekt, som er nødt til å få hjelp med å sette mat på bordet til familien. Det er bare vondt og trist, sier Tvetenstrand.

Les også: Nå er det vanlige folks tur til å føle fattigdommen

Etter faste utgifter som huslån, husleie, forsikringer eller barnehage, sitter nordmenn i snitt med 7.439 kroner å bruke på mat, klær, dagligvarer og sparing.

Det er 2,12 millioner nordmenn som oppgir at det blir ekstra tøft å gjøre opp for årets julefeiring. Det er en økning på over én million nordmenn sammenlignet med i fjor.

I fjor var det 5 prosent som oppga å slite med å betale regningene enten en gang i måneden eller i uken. Den andelen har skutt i taket, og er nå på 17 prosent.

Forbrukerøkonomen ser heller ikke lyset i tunellen.

– Vi har ikke sett rentehevingene fullt ut på boliglånet vårt enda. Og vi må regne med at strømprisene holder seg høye gjennom vinteren. Med andre ord har vi ikke sett verste enda. Det blir nok litt verre før det blir bedre, avslutter hun.

Økonomer mener politikerne bløffer: – De har ikke prioritert fattige