Trump-administrasjonen har introdusert et nytt program for frivillig fratredelse, som gir rundt to millioner statsansatte muligheten til å si opp sine stillinger og motta lønn frem til slutten av september.

Tiltaket er rettet mot ansatte med hjemmekontorløsninger som «nekter» å komme tilbake til kontoret for å være fysisk tilstede på arbeid, og er en del av en bredere strategi for å effektivisere den føderale arbeidsstyrken og sikre at staten er økonomisk ansvarlig.

Ordningen, omtalt som et «utsatt fratredelsesprogram», lar ansatte frivillig avslutte sine stillinger ved å sende en e-post med «resign» i emnefeltet innen fristen 6. februar. Ifølge en e-post fra Office of Personnel Management (OPM) vil ansatte som godtar tilbudet umiddelbart settes på administrativ permisjon, beholde sine lønnsutbetalinger, men ikke lenger ha arbeidsoppgaver.

Trump-administrasjonen forventer at opptil 10 % av de føderale ansatte vil benytte seg av programmet, tilsvarende om lag 200 000 personer, noe som vil spare myndighetene for omlag $100 milliarder i skattepenger.

Initiativet er en del av en større innsats for å skape en mer strømlinjeformet og kostnadseffektiv offentlig sektor, samtidig som det åpner for en restrukturering av arbeidsstyrken.

Reformer møter motstand

Mens enkelte kritikere hevder at tiltaket kan føre til ustabilitet i statsapparatet, argumenterer tilhengere for at dette er et nødvendig skritt for å redusere et stadig utvidet byråkrati med økende offentlige utgifter.

– Å rense den føderale regjeringen for dedikerte karrieretjenestemenn vil få enorme, utilsiktede konsekvenser som vil skape kaos for amerikanere som er avhengige av en velfungerende føderal regjering, uttaler Everett Kelley, president i American Federation of Government Employees, ifølge CBSNews.

Hun uttryker bekymring for at tiltaket ikke «betraktes som frivillig».

– Mellom strømmen av arbeidstakerfiendtlige presidentordrer og politikk er det tydelig at Trump-administrasjonens mål er å gjøre den føderale regjeringen til et giftig miljø hvor ansatte ikke kan bli, selv om de ønsker det.

Samtidig peker reformtilhengere på at programmet kan bidra til å fjerne ineffektivitet og sikre at offentlige ressurser forvaltes mer ansvarlig. Med henvisning til Argentina og Javier Mieleis tiltak, hvis nylig avskaffet omlag 50 000 offentlige ansatte, viser politikken tegn til å være en fungerende effektiviseringsstrategi for å spare unødvendige offentlige utgifter.

Administrasjonen understreker at det fortsatt vil være mulig for ansatte å bli værende i sine stillinger, men at arbeidsforholdene kan endres i tråd med en mer moderne og resultatorientert offentlig sektor.

Les også: Javier Mileis økonomiske revolusjon: Fra krise til optimisme på bare ett år (+)

Omstilling i arbeidsforhold

Det Hvite Hus har argumentert for at ordningen er nødvendig for å sikre en mer produktiv offentlig sektor og redusere utbredt hjemmekontorløsninger, som de mener fører til ineffektivitet i de statsansattes arbeidsoppgaver – noe som betyr økte kostnader for skattebetaleren.

Data fra Office of Management and Budget viser at bare 54 % av de føderale ansatte jobber fulltid på kontor, mens de ytterligere 46 % hadde hjemmekontorløsning der de tilbrakte i gjennomsnitt bare 61 % av arbeidstiden på kontoret. Hele 10 % har rene hjemmekontorløsninger. Omstillingen fra fysisk arbeid til hjemmekontorløsning kom som følge av koronasituasjonen, og det er dette Trump nå vil rydde opp i ved å gå tilbake til en normal arbeidshverdag.

Administrasjonen understreker at en ytterligere overgang til fysisk oppmøte vil styrke effektiviteten.

– De to millioner ansatte i den føderale regjeringen er overveldende venstreorienterte. Det er avgjørende for presidenten å få kontroll over staten, uttaler Stephen Miller, Trumps visestabssjef for politikk til CNN.

Les også: Trumps første dager: Utrenskninger (+)

I en ordre utstedt mandag instruerte Det hvite hus alle departementer og etater i den utøvende grenen om å avslutte fjernarbeid og kreve fulltids fysisk oppmøte, med mulighet for unntak i enkelte tilfeller. Tiltaket pålegger de omlag 2,3 millioner føderale ansatte å returnere til kontoret. Det er i lys av dette at de som nekter å komme tilbake til kontoret vil kunne få muligheten til å bli satt på administrativ permisjon frem til september, dersom de ønsker.

Det frivillige programmet vil imidlertid ikke gjelde for blant annet ansatte i militæret, U.S. Postal Service, immigrasjonsmyndighetene og andre etater som har med nasjonal sikkerhet å gjøre.

Ordren var et av flere tiltak Trump kunngjorde på sin innsettelsesdag, inkludert en ansettelsesstans og endringer i ansettelsesregler for å gjøre det enklere å avskjedige senioransatte. Administrasjonen forsvarer tiltakene som nødvendige for å begrense en forgrodd «deep state».

Tiltaket er ifølge OPM estimert å spare offentlige myndigheter for rundt 100 milliarder USD, som tilsvarer 1 130 milliarder NOK. Dette er til sammenligning mer enn halve det norske statsbudsjettet for 2025.

Les også: – Offentlig sektor kan reduseres fra 64 prosent av BNP, til rundt 30

En mer bærekraftig offentlig sektor

For de som velger å bli værende i sine stillinger, har administrasjonen varslet en rekke endringer, inkludert mulig omplassering til andre avdelinger, permitteringer og omklassifisering til midlertidige stillinger uten de samme ansettelsesvernene.

OPM understreker i en melding til de føderale ansatte at omstruktureringene vil bli gjennomført med respekt for den enkelte medarbeider og deres bidrag til staten.

Administrasjonen ser dette som en mulighet til å reformere offentlig sektor og sikre en mer kostnadseffektiv forvaltning. Til tross for kritikken, mener mange økonomer og økonomisk konservative eksperter at tiltak som dette er nødvendige for å redusere sløsing i offentlige utgifter og sikre en ansvarlig offentlig forvaltning.