Dagens autoritære trussel ser annerledes ut enn før, mener E24s politiske redaktør Torbjørn Røe Isaksen i en kronikk.
Trusselen kommer krypende.
«Snarere enn å gripe noen rundt halsen og presse luften ut av dem, er oppskriften å fjerne oksygenet i rommet gradvis,» skriver han og peker på land som Russland, Venezuela, Tunisia, Nicaragua og Tyrkia.
Ulikt klassiske kupp, som Pinochets maktovertakelse i Chile (1973), eller revolusjoner nedenfra, som i Russland (1917) eller Iran (1979), kommer dagens demokratiske erosjon mer snikende.
«Dagens autoritære trussel ser annerledes ut. Den ligner mer på forfatteren Ernest Hemmingways beskrivelse av en konkurs: Først gradvis, så plutselig.,» skriver den tidligere statsråden og Høyre-politikeren.
«Oksygenet blir ikke helt borte. I varierende grad finnes det en opposisjon, et parlament, domstoler og uavhengige institusjoner og medier. Men alle sliter de med å få puste,» påpeker Isaksen.
Han identifiserer tre typiske ingredienser i denne utviklingen: Politisering av statsapparatet, svekkelse av uavhengige institusjoner, og kuing av pressen.
«Mange av de sterke mennene har et klart demokratisk mandat. De er valgt – og de gjenvelges,» forklarer Isaksen. «Hvis demokrati er lik flertallsstyre, er det ikke nødvendigvis et angrep på demokratiet. Men det er en underminering av det liberale demokratiet.»
Det liberale demokratiet, med rettsstat og maktdeling, beskriver han som «langt skjørere enn rent flertallsstyre» og understreker at det «forutsetter en forståelse for verdien av uavhengige institusjoner – selv om de i praksis er arnesteder for dine meningsmotstandere.»
Dette bringer Isaksen til situasjonen i USA og Donald Trump. Han presenterer ulike syn: «For motstanderne er Donald Trump i beste fall en opportunist som er villig til å ødelegge systemet for å fremme seg selv, i verste fall en ideolog som ønsker å ødelegge systemet.»
Isaksen nevner Franklin D. Roosevelt, som også «ble beskyldt for å samle for mye makt på egne hender» men likevel regnes som en av USAs største presidenter.
«Det virker svært overilt å spå det amerikanske demokratiets endelikt,» konkluderer Isaksen. «Men det vi kan si, er at land som tar en autoritær vending stort sett starter akkurat slik. Det er grunn nok til å være på vakt.»