Tidligere CIA-sjef og general David Petraeus hevder at Russland vil rette blikket mot NATO-land etter Ukraina. Han peker på Litauen som et sannsynlig neste mål, men kritiserer samtidig vestens reaksjoner og tidligere etterretningsaktivitet i regionen.
Det melder The Sun og Daily Mail.
Under et foredrag i London denne uken advarte han om at Vladimir Putin ønsker å teste NATOs vilje og at Litauen er spesielt utsatt. Petraeus kritiserte også både Donald Trump og Joe Biden for ikke å ha gitt Ukraina tilstrekkelig militær støtte i tide.
«Når Ukraina er kontrollert, vil fokuset skifte mot de baltiske statene,» uttalte Petraeus.
Han hevdet at vesten har vært for trege med å gi Ukraina nødvendige våpen, og at dette har gitt Russland tid til å styrke sine posisjoner.
Petraeus» advarsler kommer på et tidspunkt hvor NATO styrker sin tilstedeværelse i Østersjøen, blant annet gjennom øvelser som «Narrow Waters» i Finland. Russland har reagert sterkt på slike øvelser, og ser dem som provokasjoner som øker risikoen for militære hendelser.
Les også: Medvedev advarer Trump mens russiske krigsskip fyller Østersjøen
Kritikk av vestlig etterretningsaktivitet:
Petraeus» uttalelser reiser spørsmål om vestens rolle i å eskalere konflikten. Det er velkjent at CIA og andre vestlige etterretningstjenester har vært involvert i Ukraina før krigen brøt ut. Ifølge en rapport fra The New York Times har CIA etablert 12 hemmelige baser i Ukraina siden 2014, og har trent ukrainske etterretningsoffiserer som opererer både i Russland og andre steder. Denne dype involveringen reiser spørsmål om hvorvidt CIAs aktiviteter kan ha bidratt til å eskalere spenningene mellom Russland og Ukraina.
Loading ...Mens Petraeus advarer om potensielle trusler mot NATO-land, er det viktig å vurdere hvordan tidligere vestlig aktivitet kan ha påvirket dagens sikkerhetssituasjon. En balansert tilnærming er nødvendig for å unngå ytterligere eskalering og for å sikre stabilitet i regionen.
Kritikere peker på at CIAs samarbeid med ukrainske myndigheter startet allerede etter Euromaidan-revolusjonen i 2013–2014, og at dette samarbeidet har inkludert opplæring av spesialstyrker og etablering av etterretningsbaser langs den russiske grensen.
Fakta: Euromaidan-revolusjonen (2013–2014)
Hva skjedde: Euromaidan startet som en protestbevegelse i november 2013 etter at Ukrainas daværende president Viktor Janukovytsj nektet å undertegne en assosieringsavtale med EU. Protestene vokste raskt i omfang og førte til voldelige sammenstøt, spesielt i Kyiv. Janukovytsj flyktet til Russland i februar 2014.
Navn og bakgrunn: Navnet «Euromaidan» kommer fra «Euro» (for EU) og «maidan» (ukrainsk for plass), med referanse til Maidan Nezalezhnosti (Uavhengighetsplassen) i Kyiv, som var protestenes episenter.
Nøkkeltemaer: EU-integrasjon, motstand mot korrupsjon og krav om demokratiske reformer.
Nasjonalistiske grupper: Flere grupper deltok i protestene, inkludert høyreorienterte og nasjonalistiske organisasjoner. Den mest omtalte var Høyre sektor (Pravy Sektor), en løst sammensatt paraplyorganisasjon av ulike nasjonalistiske bevegelser. Svoboda-partiet, et høyreorientert nasjonalistisk parti som allerede satt i parlamentet, hadde også synlig tilstedeværelse under protestene. Disse gruppene utgjorde imidlertid en minoritet blant demonstrantene, men fikk uforholdsmessig stor medieoppmerksomhet.
Etterspill: Revolusjonen førte til regimeskifte, russisk anneksjon av Krim i mars 2014 og starten på væpnet konflikt i Øst-Ukraina.
Fakta samlet og redigert av ChatGPT – basert på åpne kilder.