Operasjonsleder Victor Fenne-Jensen i Sør-Vest politidistrikt mener politiet bruker stadig mer tid på oppgaver som egentlig springer ut av problemer i helsevesen, psykiatri og barnevern.
I en podkastsamtale med Helge Lurås beskriver han en politirolle som har endret seg kraftig siden han gikk ut av Politihøgskolen i år 2000.
Fenne-Jensen har jobbet i politiet i 25 år og har vært fast operasjonsleder siden 2017. Sør-Vest politidistrikt dekker 29 kommuner, rundt 530.000 innbyggere og har i tillegg ansvar for deler av Nordsjøen.
Som operasjonsleder har han delegert myndighet fra politimesteren og leder den operative polititjenesten i distriktet.
– Mange vil si at hjertet og hjernen i et politidistrikt veldig mye blir koordinert gjennom operasjonssentralen, sier han.
Der må politiet hele døgnet prioritere mellom oppdrag, vurdere risiko og avgjøre hvilke ressurser som skal settes inn.
– Operasjonssentralen må prioritere, vurdere, innhente et beslutningsgrunnlag, og så ta avgjørelse på hva vi skal prioritere, og hva vi eventuelt må prioritere ned, eller ikke har kapasitet til å kunne utføre, sier Fenne-Jensen.
Fra lokal vinningskriminalitet til grenseoverskridende kriminalitet
Fenne-Jensen beskriver store endringer i kriminalitetsbildet siden han begynte i politiet.
Da han startet, var det ifølge ham mye rusrelatert vinningskriminalitet. Tunge rusmisbrukere finansierte misbruket gjennom innbrudd, bilbrukstyverier og annen hverdagskriminalitet.
Etter LAR-reformen, altså legemiddelassistert rehabilitering, falt mye av denne kriminaliteten bort.
– Når de da fikk utlevert metadon fra kommunen på egne sentre, så falt jo på en måte det behovet bort for å begå den type kriminalitet, sier han.
Men kriminaliteten forsvant ikke. Den endret karakter.
Fenne-Jensen peker særlig på mobile vinningskriminelle, ofte mer profesjonelle miljøer som kommer utenfra, gjennomfører bestilte tyverier og forlater distriktet raskt.
– Før var kriminaliteten mer lokal, nå er den mer grenseløs, sier han.
Han nevner tyverier av GPS-utstyr fra anleggsmaskiner, båtmotorer, verktøy, airbager og elektronikk fra biler, samt innbrudd rettet mot gullsmeder og andre verdifulle mål.
– Det er en form for organisert kriminalitet, såkalt yrkeskriminelle, som har en mer profesjonell tilnærming til å begå straffbare forhold enn den lokale typiske vinningskriminelle, sier Fenne-Jensen.
Ungdomskriminaliteten har hardnet til
Også ungdomskriminaliteten har endret seg, mener Fenne-Jensen.
Han sier Sør-Vest politidistrikt har utfordringer med ungdomskriminalitet, selv om han mener situasjonen ikke er like alvorlig som i Oslo-området.
– Vi har en utfordring med ungdomskriminalitet i vårt distrikt. Det har vi for så vidt alltid hatt, men den har på en måte hardnet litt til de senere årene, sier han.
Særlig peker han på kniv.
– Både bæring og besittelse av kniv, men også bruk av kniv, er dessverre en høyere frekvens på nå enn tidligere, sier Fenne-Jensen.
Han mener dette kan skape en farlig spiral.
Når noen begynner å bære kniv, kan andre gjøre det samme fordi de selv frykter å bli utsatt for vold. Dermed blir terskelen lavere for at kniv faktisk tas i bruk i en konfrontasjon.
– Kommer det da til en konfrontasjon og en kniv er tilgjengelig, så er det selvfølgelig lavere terskel for å bruke en kniv til enten å forsvare seg eller til å begå kriminalitet, sier han.
Også replikavåpen er blitt et stort problem for politiet.
Fenne-Jensen forklarer at politiet må håndtere meldinger om våpen som om våpenet er ekte. Det krever bevæpnede patruljer, innsatsleder, planlegging og betydelige ressurser.
– Responsen blir den samme. En person som blir truet med et replikavåpen, det er nesten umulig å se at det ikke er ekte, sier han.
Han mener lovgiver bør vurdere strengere reaksjoner mot dem som bærer slike våpen offentlig.
– Etter min oppfatning burde det vært en skjerpet lovgivning og gjerne større konsekvenser for å være i besittelse på offentlig sted av den type våpen, sier Fenne-Jensen.
«Crime as a service»
Fenne-Jensen trekker også frem nye former for organisert kriminalitet.
Han viser til begreper som «violence as a service» og «crime as a service», der kriminelle oppdrag legges ut på krypterte plattformer.
Han sammenligner det med et slags anbudssystem.
– Det kan sammenlignes med mitt anbud på Finn, hvor det sitter en oppdragsgiver på et kryptert medie og legger ut bestillinger på krypterte plattformer, sier han.
En mottaker kan akseptere bestillingen og utføre oppdraget uten nødvendigvis å vite hvem oppdragsgiveren er. Oppdragsgiver vet heller ikke nødvendigvis hvem som utfører handlingen.
Fenne-Jensen sier dette også finnes i Sør-Vest politidistrikt.
– De som gjerne ofte blir utsatt for dette, altså som utfører det, de er gjerne unge personer, sårbare personer som blir påvirket eller groomet til å utføre en sånn type kriminalitet, og alvorlig kriminalitet som vold og forsøk på drap, sier han.
Mindre Oslo-problemer i Sør-Vest
Lurås spør Fenne-Jensen om politiet opplever samme type utfordringer som har vært beskrevet i Oslo og på Østlandet, med ungdomsgjenger, minoritetsmiljøer, dårlig integrering, trangboddhet og gjengkriminalitet.
Fenne-Jensen svarer at det finnes elementer av dette i Sør-Vest, men at han opplever situasjonen som mindre alvorlig enn i Oslo-området.
– Mitt inntrykk er at integreringen i vårt distrikt er ganske god, sier han.
Han mener Stavanger-regionen skiller seg fra Oslo ved at byen er mer blandet og mangfoldig, uten samme tydelige øst-vest-skille.
– Vi har ikke den typiske trangboddheten eller det som blir kalt for ghettofisering, som i så fall er mer Oslo-fenomen, sier han.
Han sier også at de kriminelle miljøene i Sør-Vest er mindre organiserte og mindre i antall enn på Østlandet.
– Vi har heller ikke de tradisjonelle gjengene som en har typisk i Oslo, sier Fenne-Jensen.
Psykiatri og barnevern tar stadig mer kapasitet
Det Fenne-Jensen beskriver som den mest negative utviklingen i løpet av sine år i politiet, handler likevel ikke først og fremst om tradisjonell kriminalitet.
Det handler om oppdrag knyttet til helsevesen, psykiatri, barnevern og savnede personer.
– Det er kanskje den utviklingen med størst negativt fortegn som jeg har erfart gjennom de årene, sier han.
Han forteller at politiet bruker store ressurser på å bistå andre etater.
– Både jeg, operasjonssentralen og patruljemannskapet bruker veldig mye tid på å bistå helsevesenet, til å bistå barnevernet, til å komme i kontakt og fremstille personer som trenger psykisk helsehjelp, sier Fenne-Jensen.
Han nevner særlig savnede personer fra institusjoner, psykiatriske institusjoner og barnevernsinstitusjoner.
– Det bruker veldig mye operativ kapasitet, som vi gjerne skulle ønske vi kunne brukt på andre typer forhold som ligger til politiets ansvarsområde, sier han.
Politiet har ansvar for å bistå når liv og helse er truet. Dermed blir politiet involvert når personer kan skade seg selv eller andre, eller når sårbare mindreårige har rømt fra institusjon.
Fenne-Jensen sier dette skjer ofte.
– Dette er oppdrag vi har mange av hver eneste dag, sier han.
Kjører dem tilbake – så rømmer de igjen
Han beskriver en hverdag der politiet kan bruke betydelig tid på å finne personer som har rømt fra institusjon.
Når vedkommende er funnet, blir personen transportert tilbake. Men så kan det samme skje igjen kort tid etterpå.
– Vi opplever at vi har brukt veldig mye tid og kapasitet. Vi har funnet vedkommende. Vi transporterer vedkommende tilbake til institusjon. Så har vi eksempler på at det kan gå ti minutter, et kvarter, en halv time. Så er vedkommende ute igjen, altså stukket av på nytt, sier han.
Da må politiet gjøre en ny vurdering av om de igjen skal bruke ressurser på å søke etter samme person.
– Da blir det litt sånn meningsløst når vi har brukt så mye tid på det. Og resultatet blir at de stikker av igjen, sier Fenne-Jensen.
Han understreker at de ansatte i barnevernsinstitusjonene etter hans inntrykk gjør så godt de kan. Problemet er, slik han ser det, at de mangler hjemler og virkemidler.
– Min erfaring er at de ansatte sier at de rett og slett ikke har hjemmel til å ha låste institusjoner eller ha mer strenge rammer, sier han.
Mener terskelen for innleggelse er blitt høyere
Fenne-Jensen peker også på endringer i psykiatrien.
Han mener samtykkereformen har gjort det vanskeligere å bruke tvang overfor personer som selv blir vurdert som samtykkekompetente.
– Innenfor psykiatrien har vi samtykkereformen som kom for noen år tilbake. Som etter min oppfatning øker tersklene veldig for innleggelse, sier han.
Konsekvensen, slik han beskriver det, er at personer som kunne trengt behandling, kan bli gående ute.
– Vedkommende kommer ut igjen med risiko for å bli sykere selv, eller for å begå straffbare forhold eller skade seg selv, sier han.
Han mener utviklingen henger sammen med at store og robuste institusjoner i større grad er erstattet av mindre enheter og mer behandling utenfor institusjon.
– Det er en samfunnsutvikling som har gått fra de større institusjonene til de mindre. Og hvor behandlingen av for eksempel psykisk syke skal skje enten på egen bopel eller utenfor institusjonen, sier han.
Det gjør, ifølge Fenne-Jensen, at politiet oftere må håndtere personer som tidligere i større grad ville vært under kontroll i institusjon.
Mer kompetent politi – men hvert oppdrag tar mer tid
Fenne-Jensen beskriver også en politietat som har blitt langt mer spesialisert og teknologisk avansert.
Da han begynte, hadde patruljene gummibatong, kartbøker i bilene og et samband alle kunne lytte til.
I dag har politiet kryptert samband, bedre teknologi, digitalt politiarbeid, nettpatrulje og mer spesialiserte fagmiljøer.
Patruljemannskapene gjør også mer av arbeidet ute selv.
– De tar avhør ute på stedet digitalt. De gjør en stor del av de kriminaltekniske undersøkelsene som kriminalteknikerne tidligere kom ut for å bistå med, sier Fenne-Jensen.
Men økt kompetanse og høyere krav betyr også at hvert oppdrag tar mer tid.
– Det som utfordrer dette med å ha den kvaliteten som den enkelte tjenestepersonen ute har i dag kontra tidligere, er at de må bruke mer tid i de enkelte oppdrag, i de enkelte saker, sier han.
Dermed må operasjonssentralen i større grad skjerme patruljene mens de står i oppdrag.
– Patruljene står mer i oppdrag, de står lenger i oppdrag, og det er mer rapportskriving når de kommer inn, sier han.
Vil ha flere politifolk
Fenne-Jensen sier politiet alltid vil prioritere liv og helse først. Men når slike oppdrag prioriteres, må noe annet prioriteres ned.
– Noen ganger må vi rett og slett formidle og si at vi ikke har kapasitet, men det skal aldri gå ut over liv- og helseoppdrag, sier han.
Han mener innbyggerne skal være trygge på at politiet håndterer de mest alvorlige hendelsene. Samtidig sier han at etaten trenger større robusthet.
– Optimalt sett skulle vi selvsagt hatt flere hender rett og slett, og hatt en større robusthet for å ivareta den brede porteføljen som politiet har, sier han.
På spørsmål om hvilket budskap han vil gi politikerne, svarer han at politiet må satses på.
– Mitt håp for fremtiden er at politiet blir satset på. Vi trenger flere tjenestepersoner, sier Fenne-Jensen.
Han håper også på økt opptak ved Politihøgskolen og bedre vilkår for dem som allerede jobber i politiet.
– At de får gode vilkår, både lønnsvilkår, men også arbeidsvilkår. At de får ulike karrieremuligheter. Og at de blir anerkjent og verdsatt, sier han.
Han mener dette er avgjørende både for å rekruttere nye politifolk og for å beholde erfarne ansatte.
Samtidig understreker Fenne-Jensen at alt ikke er svart. Han mener politiet har blitt mer åpent, mer transparent og flinkere til å forklare offentligheten hvordan etaten arbeider.