I forsøket på å «ta de rike» kan vi ende opp med å skade oss selv.
Eierbeskatning og formuesskatt er blitt mye debattert det siste året her til lands. I fjor flyttet over 30 av landets rike ut, delvis på grunn av skattetrykket i Norge. Mange av de flyttet til Sveits, som er kjent for sine gunstige skatteordninger.
Hovedargumentene for formuesskatten er omfordeling og at disse skatteinntektene er nødvendige for velferdsstaten.
En tysk undersøkelse gjort av IFO-instituttet for det tyske departementet for økonomi og klimatiltak (BMWK) viser derimot at formuesskatten i realiteten fører til det motsatte av den ønskede effekten – nemlig redusert økonomisk vekst og dermed lavere inntekter til statskassen.
Det skriver Marley Flåtrud, Terese Hallén-Hasaas og Morten H. Christophersen fra RSM advokatfirma i en kronikk hos Finansavisen.
De mener analysen av fra IFO-instituttet er treffsikker for Norge, selv om den tar for seg tyske forhold.
Les også: Sveits: – Vi vil unngå det norske syndromet
– Konklusjonen i undersøkelsen er at formuesskatt vil ha store negative effekter, gjennom et betydelig fall i sysselsetting, investeringer, sparing og følgelig økonomisk vekst, skriver advokatene.
Dette gjelder også om det innføres lave formuesskattesatser på selskapsformuer og høye bunnfradrag.
– Undersøkelsen peker på at formuesskatten vil gi bedrifter incentiv til å unngå å investere, og at utenlandske investorer sannsynligvis vil trekke ut investert kapital. Det antas at dette vil føre til en nedgang i BNP, anslått til mellom 0,2 og 0,5 prosentpoeng de første åtte årene etter innføring av formuesskatt i Tyskland, basert på tall fra 2017, skriver de.
Omfordeling fører ikke til økonomisk vekst
Undersøkelsen retter kritikk mot studier fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD, som peker på at omfordeling isolert sett fører til økonomisk vekst. Det vises til at dette strider mot bred internasjonal forskning på feltet, og at sammenhengen med økonomisk vekst baserer seg på faktorer som varierer mellom ulike land.
Den tyske undersøkelsen antyder at det motsatte er tilfelle. Mindre omfordeling kan ha en positiv effekt på økonomisk vekst i industrialiserte land som Tyskland og Norge.
Til tross for at en høy formuesskatt isolert sett har et høyt hypotetisk inntektspotensial, er konklusjonen i undersøkelsen at formuesskatten ikke gir økte skatteinntekter for staten.
Les også: Pensjonist måtte legge ned selskapet på grunn av formuesskatten
Formuesskatt fører til en nedgang i andre skatteinntekter som er så stor at den overstiger provenyet fra formuesskatten. Spesielt inntekts- og omsetningsskatter rammes. Det gjør at statens samlede skatteinntekter på sikt bli lavere.
– Samtidig som formuesskatten er rettet inn mot en svært liten del av befolkningen, faller de økonomiske kostnadene og belastningen av formuesskatten på alle bedrifter og husholdninger på grunn av de negative effektene den har på økonomisk utvikling, skriver advokatene.
Statens inntekter fra formuesskatten blir enda lavere når formuer flyttes ut av landet på grunn av formuesskatten og administrative kostnadene for å innkreve skatten øker.
Administrasjonskostnadene knyttet til innkreving av formuesskatten har også betydning for nettoinntekten fra formuesskatten. Det kan være vanskelig å verdsette formuer, og det krever ofte mer arbeid sammenlignet med andre skatteformer. I undersøkelsen ble det anslått at den administrative kostnaden i Tyskland ville komme opp i mellom 675 millioner og 1.125 millioner euro. Dette forverrer den samlede inntektseffekten av formuesskatten ytterligere.
Tror Norge vil fjerne formuesskatten
Undersøkelsen tar ikke i betraktning at flere av de som kvalifiserer til å betale formuesskatt velger å flytte til utlandet som følge av den. Dette fører ikke bare til at investerings- og produksjonsnivået faller enda mer enn resultatene i undersøkelsen tilsier, men også at en betydelig del av skattegrunnlaget går tapt.
– Denne undersøkelsen viser tydelig at de negative effektene av formuesskatt overskygger de positive. Sannsynligvis er det derfor de fleste land har avskaffet generell formuesskatt, og det er definitivt derfor Tyskland valgte å ikke innføre formuesskatt i 2017, skriver advokatene.
De tror Norge også vil avskaffe formuesskatten etterhvert.
– Vi henger etter som med overgangen fra treski i langrenn og V-stil i hopp. Vi får håpe ikke altfor mange gründere, bedriftseiere og investorer har flyttet til Sveits innen den tid, skriver de avslutningsvis.