Det franske valget: Høy deltakelse

Avatar photo
Roar Myrbraten
Frilansjournalist
Publisert 30. juni 2024 | 18:00

I dag åpnet valglokalene i Frankrike for første runde av det viktige parlamentsvalget.

Klokken 17 var valgdeltakelsen på 59,39 %, en 20% oppgang fra tidligere målinger.

Den franske presidenten blir sittende frem til 2027, men utfallet av avstemningen kan tvinge ham til å tilbringe de resterende tre årene av sin presidentperiode i et ukomfortabelt partnerskap med ytre høyre, melder Quest France.

Frem til klokken 17.00 var valgdeltakelsen på 59,39 % den høyeste siden 1981. Innenriksdepartementet rapporterte til Le Figaro at klokken 12 hadde 25,90 % av de stemmeberettigede avgitt sin stemme, et resultat som ikke har vært sett siden begynnelsen av 2000-tallet.

Le Figaro anslår at valgdeltakelsen vil ende på 69 %, som er en kraftig økning fra tidligere.

Valget avholdes tre år tidligere enn planlagt, tre uker etter at Macrons parti Renaissance tapte EU-parlamentsvalget mot Marine Le Pens høyreorienterte Rassemblement National (RN).

Kort etter det ydmykende nederlaget, i et tilsynelatende forsøk på å imøtekomme velgernes misnøye, uttalte Macron at han ikke kunne overse budskapet. Han tok derfor den «alvorlige og tungtveiende» beslutningen om å utlyse nyvalg, det første i Frankrike siden 1997, rapporterte CNN etter EU valget.

Inntil nylig virket en kraftig høyreorientert regjering utenkelig. Tidligere brukte opposisjonspartiene fornuftige argumenter for å hindre RN, tidligere kjent som Front National, i å komme til makten. Analysen fortsatte: «Nå kan Bardella i løpet av få uker bli Frankrikes statsminister, den yngste i Europa på over to hundre år.»

Les også: AfD med betydelig økning i medlemsmassena

Som et resultat har en gruppe tidligere motstridende partier nylig gått sammen for å danne Den nye folkefronten. Denne koalisjonen har som mål å gjenopplive den opprinnelige folkefronten som hindret fascistene i å ta makten i 1936, ifølge en venstreorientert kilde.

Den brede alliansen omfatter både mer radikale politikere som Jean-Luc Mélenchon, tregangs presidentkandidat og leder for partiet La France Insoumise, og moderate ledere som Raphaël Glucksmann fra Place Publique.

Fire politiske hovedgrupper konkurrerer i den nye valgomgangen: Nouveau Front Populaire (Nfp), Ensemble, Les Républicains (Lr) og Rassemblement National (Rn).

Les også: Advarer mot borgerkrig: – En president bør ikke si slike ting (+)

Selv om Macrons koalisjon ligger på tredjeplass i de landsomfattende meningsmålingene, er det lite sannsynlig at den vil bli fullstendig utradert i første valgomgang. De nyeste prognosene tyder på at tre kandidater trolig vil gå videre til andre runde i minst 170 valgkretser, grunnet høy valgdeltakelse.

Dette er både en fordel og en ulempe for Macrons liberale og sentrumsorienterte koalisjon. RN-kandidaten vil bli presset til å trekke seg og støtte den nest best plasserte for å slå den tredje kandidaten i en trekantduell dominert av ytre høyre.

mest lest