I et valg som kan markere en dramatisk vending i fransk politikk, har det ytre høyre-partiet Nasjonal Samling (Rassemblement National) under ledelse av Marine Le Pen og Jordan Bardella, oppnådd en betydelig ledelse i den første runden av parlamentsvalget.

Samtidig har også ytre-venstre gjort et sterkt valg. Splittelsen i fransk politikk er tydelig, i det sentrum og sittende president Emmanuel Macron går mot et tap.

Foreløpige resultater viser at Nasjonal Samling har fått 34 prosent av stemmene, mens venstreblokken Nouveau Front Populaire (NFP) har sikret seg 29 prosent. President Emmanuel Macrons sentrumsparti Ensemble ligger på en tredjeplass med rundt 22 prosent av stemmene.

– Demokratiet har talt, sier Le Pen i en uttalelse gjengitt av Bfmtv, hvor hun kunngjør sitt eget valgresultat.

Historisk Valgdeltakelse

Valgdeltakelsen har vært ekstraordinært høy, med 67 prosent av velgerne som deltok. Dette er den høyeste deltakelsen ved et fransk parlamentsvalg siden 1986.

Ifølge Kjerstin Aukrust, førsteamanuensis i fransk litteratur ved Universitetet i Oslo, viser den høye deltakelsen at mange franskmenn føler at mye står på spill.

– Det er til fordel for både Le Pen og alliansen på venstresiden. For Macron er det negativt. Hans velgere har tidligere hatt høy valgdeltakelse, sier Aukrust til Aftenposten.

Resultatene representerer et betydelig nederlag for Macron, som nylig oppløste nasjonalforsamlingen og utlyste nyvalg i et forsøk på å mobilisere mot ytre høyre.

Politisk Skred

Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, omtaler valget som en katastrofe for Macron.

– Vi ser en kraftig nedgang for Macrons støtteparti. De vil være veldig svake i den nye nasjonalforsamlingen og kommer ikke til å få særlig innflytelse lenger, sier han til NRK.

Ensemble risikerer å miste mer enn halvparten av sine seter i nasjonalforsamlingen, noe som kan gjøre det vanskelig for Macron å gjennomføre sin politikk.

– Macron kan til og med velge å gå av hvis nasjonalforsamlingen blir fastlåst, sier Aukrust.

Macron har på sin side ikke gitt opp. Han prøver å samle krefter mot ytre-høyre inn mot neste valgrunde 7. juli:

– Tiden er kommet for en bred, og tydelig demokratisk og republikansk allianse i andre valgrunde, sa Macron da valgdagsmålingene ble publisert.

Veien Videre

For Le Pen er målet klart: å sikre et absolutt flertall i nasjonalforsamlingen. Prognoser tyder på at Nasjonal Samling kan få mellom 260 og 310 seter, med flertallsgrensen satt til 289 seter. Hvis de lykkes, kan den 28 år gamle Jordan Bardella bli Frankrikes neste statsminister og danne regjering sammen med Macron fortsatt sittende i presidentembetet.

– Ingenting er vunnet ennå, og det er andre valgrunde som avgjør. Vi må få absolutt flertall slik at Jordan Bardella om åtte dager kan bli utnevnt til statsminister av Emmanuel Macron, sa hun.

Det er hvert fall helt klart rom for feiring, mener Le Pen.

– Det franske folket har praktisk talt utslettet Macrons leir, sier Le Pen jublende.

Men kampen er ikke over. Den avgjørende andre valgrunden finner sted 7. juli, og Macron oppfordrer nå til en bred allianse forent med hensikt å forhindre at Le Pen vinner.

Konsekvenser for Frankrike

Hvis Nasjonal Samling får flertall, vil det skape store utfordringer for Macron, ettersom partiet er imot mye av hans politikk. Nasjonal Samlings mulige inntreden i statsministerembetet vil være første gang siden andre verdenskrig at Frankrike får en leder fra det som omtales som ytre høyre.

– Dette valget kan bli det viktigste i Frankrikes historie som republikk, sier Jordan Bardella.

Mens resultatene fra den første valgrunden gir grunn til feiring for Le Pen og hennes støttespillere, gjenstår det å se om de kan opprettholde sitt forsprang i andre runde og sikre det nødvendige flertallet for å danne regjering.

Det skal uansett ikke gjennomføres presidentvalg. Emmanuel Macron, som selv er del av en sentrumsfraksjon, har varslet at han blir sittende til perioden hans utløper i 2027.

Uansett utfall, står Frankrike foran en spennende og potensielt omveltende periode i sin politiske historie. Misnøyen rundt Frankrikes etablerte politikk med høy inflasjon, svak økonomi og kulturell spenning knyttet til blant annet innvandring og opposisjon mot makteliten, spiller seg ut på et åpent brett.