Dette er en kommentar.
Tenk deg at Donald Trump snakket om behovet for å respektere kvinners grenser og hvor tom og meningsløs materialismen er.
Ville du kjent ubehag? Kanskje følt behov for å si at han neppe er rett mann til å snakke om dette?
Da vet du hvordan jeg har det når Jonas Gahr Støre snakker om «trygghet for framtida».
Vil du bygge et land, bør du ikke ringe Støre. Men vil du ødelegge et land – da er han rett mann, en ekspert.
Hans selvbiografi bør få tittelen Kunsten å ødelegge et land.
Støre fører en migrasjonspolitikk som importerer skattekonsumenter og kriminelle, og eksporterer høytskatteytere. Han har nærmet seg aktører som Hamas og Iran, og gjennomfører skatteendringer som skremmer vekk investorer. Samtidig bruker han oljefondspenger i høyt tempo, uten bedre tjenester, samtidig som kommuneøkonomien forvitrer.
Han ser på mens verdens kanskje friskeste folk blir verdensmestere i å sykmelde seg – særlig de unge. Og han legger til rette for uføretrygd som om det var et ungdomstilbud.
Ungdomskriminaliteten øker. Og med så svake resultater burde han frykte en fri og undersøkende presse. Det er kanske derfor regjeringen fremmer en politikk mot «desinformasjon», som handler mer om å stilne kritikere som for eksempel undertegnede.
Subjekt.no har vist hvordan Støre selv desinformerer – nesten like effektivt som han undergraver landets bærekraft.
Selv rykker Støre idag ut i Aftenposten og mener at Sylvi Listhaug er «ytterliggående», siden hun vil avvikle Innovasjon Norge og Enova. reforhandle EØS-avtalen, og fjerne formuesskatten (!)
Hvis Støre ville ta et oppgjør med desinformasjon, burde han gå av.
Hvis noen fortsatt mener at Støre er en god statsminister, har jeg et siste og avgjørende argument: Det mener han ikke selv.
De første 1 210 dagene som statsminister var så svake at han kun snakker om de siste omlag 175 dagene – etter at Senterpartiet forlot regjeringen.
Støre er kanskje ikke så klok som noen trodde, men han er i det minste ikke dum nok til å forsøke å forsvare sine første 1210 dager som statsminister. Isteden kalte han inn gamle-sjefen Jens Stoltenberg for å få hjelp gjennom valgkampen, og sammen med ham kom lobby-selskapet Kruse-Larsen.
Hvis du synes det stinker så er det fordi det stinker.
Men av alle fadesene – hva er den verste?
Migrasjonspolitikken er en sterk kandidat, men den har jeg kjeftet nok på. I dag holder det å si at Støre og hans europeiske venner i praksis fremmer demografiske endringer som få har samtykket til, men som de fleste hittil har godtatt i stillhet. Hverken Europa eller Norge vil over tid kunne kalles europeisk eller norsk i egentlig forstand gitt dagens politikk. Tiden for en kraftig kursendring er overmoden. Men det lar vi ligge idag.
Derfor: La oss snakke om den nest verste politikken. Energipolitikken.
Den er så bakvendt at man kunne fylt en hel tekst med ukvemsord. I stedet: en historie.
Se for deg et ektepar på Oslo vest ved Smestaddammen – Jonas og Marit. Jonas vil ha det varmt i stua. Marit åpner vinduer i 20 minus. Jonas skrur opp varmepumpa. Hvem vinner?
De fleste skjønner at det blir Marit. Men Jonas Gahr Støre tror fortsatt det blir Jonas.
Han vil at Norge skal være tett integrert i det europeiske strømmarkedet – og samtidig ha lavere priser enn resten av Europa.
Men EU og Storbritannia bruker ca. 3 100 TWh elektrisitet. Norge produserer rundt 150 TWh og eksporterer bare 18. Det tilsvarer 0,6 prosent av EUs behov – omtrent som effekten av Marits vinduer på Oslos klima.
Likevel later Støre som om norsk eksport av strøm kan elektrifisere Europa. Vi skal bli Europas grønne batteri, uten å importere europeiske strømpriser.
Men det stopper ikke der. Støre har lagt til rette for ustabil sol- og vindkraft, som forutsetter fleksibelt forbruk. Ideen var å lade elbilen når vinden blåser. Men så innførte han fastpris – «Norgesprisen» – og saboterte hele systemet. Resultatet? Solpanel og varmepumpeselgere raste. Statkraft eksporterte som aldri før, og magasinene blir tappet ned.
Blir høsten tørr, kan prisene eksplodere.
Men folk flest klager ikke – de har fått fastpris. Kanskje derfor Statkraft tør eksportere enda mer.
Og de trenger pengene. De tapte over fem milliarder kroner i siste kvartal.
Støre lar det miljøindustrielle komplekset styre. Stoltenberg forsøkte å stå imot – Støre gjør det motsatte. Kronen på verket? Flytende havvind – den dyreste og mest ustabile energiformen vi har.
Forestill deg Jonas og Marit ved Smestaddammen. Jonas insisterer på å sette ut flytende vindmøller i dammen for å varme opp stua.
Slik fungerer Støres energipolitikk.
Synes du det er slemt sagt? Husk at han har en energiminister som tror at små vindmøller i lyktestolper langs E18 er en god idé.
Jeg vet at dette begynner å bli langt. Men problemet med norsk klima- og energipolitikk er at det fortsatt er for kort.
Norsk politikk er nemlig inspirert av noe enda verre – EUs energipolitikk.
EU har vedtatt å kutte klimagassutslipp med 90 prosent innen 2040, og industrien slår nå alarm. Ifølge Draghi-rapporten betaler europeiske bedrifter langt mer for energi enn konkurrenter i Kina og USA – og må i tillegg kjøpe dyrere CO₂-kvoter.
Likevel skal løsningen være: mer fornybart. Men som Bjørn Lomborg viser, er det lite som tyder på at massiv satsing på fornybar energi gir lavere priser. Snarere tvert imot.
Professor Jan Emblemsvåg viser at Tysklands katastrofale Energiewende – har brukt 600–700 milliarder euro, uten å øke kraftproduksjonen. Resultatet: verdens høyeste priser og klimamål utenfor rekkevidde. I 2024 alene forsvant minst 100 000 industriarbeidsplasser.
Men Støre leser neppe Emblemsvåg. Og neppe tyske aviser.
Finnes det et lyspunkt?
For Støre – ja. For Høyre ønsker å elektrifisere oljeproduksjonen med flytende havvind, og la oljeselskapene bygge det selv. Dermed skjules subsidiene utenfor statsbudsjettet og kan langt overgå Arbeiderpartiets.
Erna Solbergs rådgiver Lars Øy driver nettstedet energiomstillingen.no, hvor han hevder at sol, vind og batterier er billigst allerede. Hvis det stemmer, burde markedet fikset problemet. Men nei – Høyre vil styre, subsidiere og elektrifisere videre.
Enda så dumb Støre er – Høyre er dumber. I energipolitikken.
Det er en trøst for ham. For oss andre er det bare tragisk.