Én million amerikanere døde av covid-19. Enkelte anslag viser at så mange som 15 millioner mennesker døde på verdensbasis.

Offentlig fremmet Anthony Fauci teorien om at viruset hadde oppstått naturlig. Privat var han samtidig godt kjent med en stor mengde bevis som tydet på at viruset kunne ha kommet fra et laboratorium.

Det amerikanske folk fortjener svar. Det amerikanske folk fortjener å få vite hvorfor farlig forskning ble finansiert av NIAID i et totalitært land og i et laboratorium som ikke oppfylte akseptable sikkerhetsstandarder.

Beslutningen om å finansiere farlig funksjonsøkende forskning i Wuhan i Kina vil sannsynligvis gå inn i historien som en av de verste avgjørelsene innen offentlig helse.

Det amerikanske folk fortjener ærlig talt en unnskyldning. Jeg håper at Fauci i dag vil legge kortene på bordet. Innrøm at det var en feil å finansiere farlig forskning i Kina. Innrøm at risikoen ved denne forskningen var større enn enhver mulig gevinst. Be om tilgivelse og lov å hjelpe myndighetene med å etablere sikkerhetstiltak som sørger for at en menneskeskapt epidemi aldri skjer igjen.

I stedet for å be om unnskyldning har du i årevis unngått ansvar.

Når det gjelder nedstengningene, hevder du at du ikke personlig utstedte hvert eneste pålegg om nedstengning, stengte hver skole eller innførte hvert mandat. Men myndighetspersoner over hele landet viste til din autoritet for å forsvare disse beslutningene. Du presenterte ikke anbefalingene dine som vurderinger som kunne diskuteres, men som påbud fra vitenskapen selv.

Dine egne ord viser at du forsto hvilken innflytelse du hadde.

Den 14. mars 2020 skrev du at anbefalingene fra arbeidsgruppen ble drevet frem av deg, Deb og CDC. Dagen etter skrev du at du hadde overbevist New Yorks borgermester Bill de Blasio om å stenge skolene i byen. Du var altså involvert.

Samme kveld fortalte stabssjefen til Californias guvernør Gavin Newsom deg at guvernøren hadde bestemt seg for å stenge skoler, barer og restauranter etter å ha sett deg på fjernsyn.

Presidenter, guvernører, borgermestere, skolestyrer, selskaper og Kongressen har alle ansvar for beslutningene de tok. Covid-nedstengningene kunne likevel aldri ha blitt påført befolkningen uten at du bidro til og la til rette for dette overgrepet.

Barn mistet flere år med utdanning. Små bedrifter som var bygget opp gjennom et helt liv, forsvant. Pasienter utsatte kreftundersøkelser og annen medisinsk behandling. Familier ble holdt borte fra døende slektninger.

Arbeidstakere ble beordret til å gjennomgå en medisinsk prosedyre eller miste jobben. Religionsutøvelse, forsamlingsfrihet, arbeid, utdanning og reiser ble begrenset i vitenskapens navn.

Selv om du ikke innførte hver eneste begrensning, brukte du din offentlige autoritet til å legitimere dem.

Samtidig som du offentlig konkluderte med at covid-19 hadde oppstått naturlig, forteller den private dokumentasjonen en annen historie.

Tidlig i 2020 advarte en virolog som du selv hadde valgt ut, om at viruset så ut til å ha blitt manipulert i et laboratorium. Under en telefonkonferanse om virusets opprinnelse mente alle unntatt to av deltakerne at bevisst innsetting av genetisk materiale kunne være en mulig forklaring.

Bekymringen din var ikke bare teoretisk. Samme uke ledet du en hastende gjennomgang for å finne ut om ditt eget institutt hadde finansiert forskning knyttet til eksperimentene som nå var under mistanke.

Få timer senere meldte assistenten din at eksperimentene i Wuhan faktisk var blitt gjennomgått og godkjent av NIH.

Dette var ikke handlingene til myndighetspersoner som mente at mistanken om en forskningsrelatert opprinnelse var en absurd konspirasjonsteori. Dette var handlingene til personer som i all hast forsøkte å finne ut om finansieringen fra deres egen etat kunne knyttes til forskningen som ble diskutert – og dermed til pandemien.

Du kunne ikke skjule at etaten din hadde finansiert forskningen i Wuhan, eller at du gjennom lang tid hadde forsvart funksjonsøkende forskning. Det eneste alternativet som gjensto, var å hevde at covid-19 ikke stammet fra laboratoriet i Wuhan.

Du var ikke en uavhengig observatør. Du hadde en institusjonell interesse i at offentligheten skulle tro at føderalt finansiert forskning ikke hadde noe med pandemien å gjøre. Det forelå en interessekonflikt helt fra begynnelsen.

Forfatterne av artikkelen «The Proximal Origin of SARS-CoV-2» hadde privat alvorlig tvil om teorien om naturlig opprinnelse. I løpet av få dager snudde de og skrev i artikkelen at viruset nesten helt sikkert ikke var konstruert i et laboratorium.

Artikkelen ble deretter brukt av myndighetene, mediene og deg til å diskreditere amerikanere som offentlig stilte de samme spørsmålene som du og forfatterne stilte privat.

Du viste til artikkelen fra talerstolen i Det hvite hus. Du presenterte den som bevis for at viruset ikke kunne ha blitt konstruert. Men du opplyste ikke om din egen rolle eller diskusjonene som fant sted før artikkelen ble skrevet.

Du fortalte ikke om forfatternes opprinnelige bekymringer. Du avslørte ikke at du hadde deltatt i arbeidet med artikkelen, lest den og kommet med redaksjonelle kommentarer før den ble publisert – og før du begynte å bruke den som bevis for at viruset ikke kunne ha kommet fra et laboratorium.

Du opplyste heller ikke at du umiddelbart hadde undersøkt om finansiering fra NIAID kunne være knyttet til forskningen. Du fortalte ikke det amerikanske folk hele historien.

Nylig offentliggjorte private meldinger viser at tvilen hos forfatterne og andre ikke forsvant etter publiseringen. Samtidig som artikkelen ble brukt i Det hvite hus som bevis for at viruset ikke kunne ha kommet fra et laboratorium, fortsatte forfatterne privat å tillegge en laboratorieopprinnelse en betydelig sannsynlighet.

Én forklaring offentlig og en annen privat.

Enkelte av de samme forskerne diskuterte å unngå e-post og å håndtere kommunikasjonen forsiktig fordi den senere kunne bli utlevert etter innsynsloven.

Mønsteret er tydelig: Først oppsto det privat frykt. Deretter ble det straks undersøkt om NIAID kunne være utsatt på grunn av sin finansiering. Så kom en rask offentlig erklæring om sikkerhet, samtidig som den private tvilen fortsatte. Etter dette fulgte årevis med motstand mot offentliggjøring.

Spørsmålet er hvorfor.

Det eneste logiske svaret er at din viktigste bekymring var å unngå ansvar. Din viktigste bekymring var å skjule at du hadde godkjent finansiering av denne farlige forskningen.

Din støtte til funksjonsøkende forskning er omfattende og langvarig.

I 2011 finansierte etaten din laboratoriet til Ron Fouchier, der fugleinfluensa ble mutert inntil viruset kunne spre seg gjennom luften mellom pattedyr. Dette ble et vendepunkt. Det var da andre begynte å bli alvorlig bekymret.

Du finansierte forskningen. Du forsvarte den.

Den føderale regjeringens eget råd for biosikkerhet anbefalte å holde tilbake detaljene fra eksperimentene på grunn av faren forskningen utgjorde. Det var frykt for at en publisering ville gi verden en oppskrift på hvordan biologiske våpen kunne utvikles.

Men du stilte deg på samme side som Fouchier og de andre forskerne og argumenterte for at fordelene ved å publisere forskningen langt oversteg risikoen.

Du forsvarte eksperimentene som gjorde fugleinfluensa mer smittsom, og kalte dem avgjørende forskning. Du skrev at selv dersom en forsker skulle bli smittet og utløse en pandemi, ville fordelene ved de funksjonsøkende eksperimentene veie tyngre enn risikoen.

I 2014 begynte NIAID å finansiere arbeidet med flaggermuskoronavirus i Wuhan.

I 2015 publiserte Ralph Baric og den kinesiske forskeren Shi Zhengli NIAID-støttet forskning der et spikeprotein fra et flaggermuskoronavirus ble kombinert med ryggraden fra et SARS-virus. Det resulterende viruset kunne infisere celler i menneskelige luftveier.

Det var et nytt virus som nå kunne infisere menneskeceller. Det hadde fått økt smittsomhet. Det hadde fått en ny funksjon.

I 2018 leverte den samme gruppen forskere – EcoHealth, Baric, Shi og deres samarbeidspartnere – inn det såkalte DEFUSE-forslaget. Det innebar å sette inn et furin-kløyvingssted i et koronavirus.

DARPA avviste forslaget som for farlig.

Da covid-viruset ble sekvensert tidlig i januar 2020, oppdaget forskere i løpet av få dager at viruset hadde et nytt furin-kløyvingssted – akkurat slik det var foreslått i DEFUSE-prosjektet.

Dette var enten et ekstraordinært sammentreff eller en rykende pistol – bevis for at kineserne hadde skapt covid-19.

Det gjorde spørsmålet om laboratorieopprinnelse mer legitimt, og det gjorde dine kategoriske offentlige avvisninger umulige å forsvare.

Den 11. mai 2021 sa du til Senatet: «NIH har aldri finansiert, og finansierer heller ikke nå, funksjonsøkende forskning ved Wuhan Institute of Virology.»

Da jeg ga deg muligheten til å korrigere uttalelsen og revurdere den, svarte du at du aldri tidligere hadde løyet for Kongressen.

Deretter fikk vi høre at bare myndighetenes aller snevreste regulatoriske definisjon skulle gjelde. Du kunne definere funksjonsøkende forskning på en måte som innebar at dette ikke var funksjonsøkende forskning.

All sunn fornuft skulle settes til side. Det spilte ingen rolle at musene døde eller at viruset var blitt mer smittsomt, fordi du hadde en teknisk definisjon som lot deg finansiere forskningen.

Men det virkelige spørsmålet er: Var forskningen farlig? Var det klokt å finansiere den?

Du har aldri endret standpunkt. Du har aldri innrømmet at det kan ha vært en feil å finansiere denne forskningen i Kina.

Det amerikanske folk ba ikke om en semantisk diskusjon om hva som kan defineres som funksjonsøkende forskning. De spurte om sunn fornuft tilsier at denne forskningen i Wuhan var farlig.

De ville vite om skattepengene deres finansierte eksperimenter i Wuhan som gjorde flaggermuskoronavirus bedre i stand til å infisere mennesker. Svaret er ja.

De ville vite om NIAID førte tilstrekkelig tilsyn med arbeidet. Svaret er nei.

Da du forsvarte forskningen, beskrev du fordelene i de videste mulige ordelag. Men da Kongressen krevde ansvarlighet, skjulte du deg bak den snevreste mulige definisjonen.

Du kan ikke få det begge veier.

Din håndtering av føderale dokumenter reiser ytterligere spørsmål. Det er straffbart å ødelegge føderale dokumenter. Likevel viser vår gransking at assistenten din samvittighetsfullt rapporterte at hun slettet enorme mengder e-post i 2024.

Du har forklart at du ikke slettet føderale dokumenter. Hvem snakker sant – du eller assistenten din?

Komiteen har funnet gjentatte instrukser fra deg der føderale tjenestepersoner blir bedt om å slette kommunikasjon.

Den 2. februar 2020, dagen etter telefonsamtalen om virusets opprinnelse, skrev du til Francis Collins: «Vennligst slett denne e-posten etter at du har lest den.»

Komiteen ba deg frivillig møte her i dag. Det var nødvendig å tvinge deg til å møte gjennom en stevning. Du er her i dag under tvang. Du er her fordi en domstol beordret det.

President Biden ga deg en omfattende benådning med tilbakevirkende kraft til 2014 – den samme typen benådning som han ga sønnen Hunter.

En benådning kan beskytte en person mot straffeforfølgelse. Den omskriver ikke historien. Den sletter ikke dokumenter. Den gjør ikke en villedende uttalelse sannferdig. Og den hindrer ikke Kongressen i å fastslå hva som skjedde.

Det vil komme en ny pandemi. Det vil komme en ny krise.

Da vil det igjen finnes myndighetspersoner som insisterer på at usikkerhet må skjules for offentlighetens eget beste. De vil kreve lydighet. De vil påberope seg vitenskapen.

«Jeg er vitenskapen», vil de si, som om det var et bud.

De vil hevde at myndighetspersoner ikke kan utfordres, fordi det å stille spørsmål ved dem vil undergrave offentlighetens tillit.

De har forstått det bakvendt.

Det er hemmelighold som ødelegger tilliten. Det er arroganse som ødelegger tilliten. Det er sensur som ødelegger tilliten. Og det er nektelsen av å innrømme feil som ødelegger tilliten.

Dette tapet av tillit kan bli din mest ødeleggende arv.

Tillit kan ikke beordres. Den må fortjenes.

Ingen forsker står over kritisk gransking. Ingen myndighetsperson står utenfor ansvar. Og ingen offentlig tjenesteperson har rett til å behandle lidelsene til millioner av amerikanere som en fotnote i sin egen foretrukne versjon av historien.

Uttalelsen er oversatt til norsk fra senator Rand Pauls innlegg under høringen. Påstandene og karakteristikkene i teksten står for senatorens regning.