Han og instituttet Cicero er ofte ansett som enøyde klimaalarmister blant «klimarealister», men nå er Bjørn Samset ute med en forskningsartikkel i Nature som tilskriver temperaturøkningene i 2023 til et sammentreff av naturlig forekommende fenomener knyttet til havstrømmer.
Og ikke bare til værfenomenet El Niño i Stillehavet heller.
I 2023 kom det stadig rapporter om global rekordvarme fra måned til måned, i luften og i havet. Det medførte alarmistiske overskrifter og uttalelser fra forskere om at de menneskeskapte klimaendringene gikk raskere enn modellene skulle tilsi.
Stor fare med andre ord.
Så sent som i juni i år skrev NRK om rekordene, som hadde fortsatt inn i 2024.
«90 prosent av den globale oppvarmingen i 2023 var menneskeskapt. Det vil si at kun 10 prosent kom fra naturlige årsaker,» slo statskanalen fast og viste til rapporten Indicators of Global Climate Change 2023.
Rapporten skilte angivelig mellom hvor mye av den totale økningen i global oppvarming som skyldes naturlige årsaker, og hvor mye som er påvirket av menneskene.
– Som meteoren som utslettet dinosaurene, har vi en overdimensjonert innvirking. Når det gjelder klimaet, er vi ikke dinosaurene, vi er meteoren. Vi er ikke bare i fare, vi er faren. Men vi er også løsningen, konkluderte FNs generalsekretær António Guterres.
Andre foreslo at vulkanutbruddet ved Tonga i januar 2022 som sendte enorme mengder vanndamp og gasser opp i atmosfæren kunne han bidratt. Det er heller ikke avvist.
Av andre årsaker er det pekt på at reduksjonen i forurensende partikler fra skipsfart bidrar til oppvarming fordi de reduserer mengden sollys som treffer jordoverflaten.
Men Samset og kollegaer fra Cicero og universitetet i Reading i England har kommet til andre konklusjoner i sin rapport. Og det er heller ikke CO2 som forårsaket det overraskende hoppet i temperatur i 2023.
Det er endringer i havstrømingen og et sammenfall av disse. For det første El Niño, som oppstår når det er en uvanlig oppvarming av havoverflaten i den sentrale og østlige delen av det tropiske Stillehavet.
Normalt blåser passatvindene fra øst til vest over Stillehavet, som fører til at varmt overflatevann blir ført vestover, mens kaldt dypvann stiger til overflaten langs den søramerikanske kysten. Under El Niño svekkes disse passatvindene, eller de kan til og med snu retning, noe som fører til at det varme overflatevannet sprer seg østover mot den søramerikanske kysten og derfra de andre deler av verden.
Men også de andre, store havområdene har sine egne variasjoner i strømninger
– Noen år er de litt varme, andre litt kalde, og det varierer litt fra sted til sted hvor stor innvirkning de har på overflatetemperaturen andre steder på jorden, sier Samset til Aftenposten.
Men i 2023 skjedde noe som oppsto også i 1952, 1969, 1998 og 2016:
Alle havområder hadde høy temperatur, og det samtidig.
Og Samset og Co fant at selv om flere av havområdene var rekordvarme, var de ikke varmere enn at det kunne forklares med naturlige variasjoner og modellenes innbakte sensitivitet for CO2-utslipp.
– Vi ser ikke noe til noen veldig raske endringer for 2023 som vi ikke har sett tidligere. Det er betryggende, sier Samset.
Han innrømmer at forskerne selv ble overrasket over funnene. De hadde ventet noe «verre».
I november 2023 advarte tidligere NASA-forsker James Hansen om at de globale klimaendringene eskalerer.
Samset sier han selv tidligere trodde som Hansen, men at han etter egen forskning har snudd.
– Vi fryktet å finne noe helt annet, for argumentene for hvorfor dette så dramatisk ut, var velbegrunnede.
– Avkrefter dette teorien til Hansen om at 2023 viser at oppvarmingen eskalerer?
– Ja, det mener jeg egentlig. De gjør noen antagelser om hvor følsomt klimaet er for endringer i luftforurensning. Men vi avkrefter at det var noe dramatisk som slo inn i 2023.
NRK har ennå ikke rapporert om den nye rapporten i Nature.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Klimaendringer, CO2, Milanković-sykluser, Peak Oil, klimaskeptikere