Dagsavisens sjefsredaktør Lars West Johnsen retter i en fersk kommentar søkelyset mot det han beskriver som en dramatisk forskyvning i norsk medieoffentlighet – der «høyreorienterte» aktører som iNyheter og Document får stadig større gjennomslag, mens venstresidens medier svekkes.
Han advarer mot at disse miljøene fyller rommet som tradisjonelt har vært dominert av bredere redaktørstyrte medier, uten at venstresiden klarer å levere tilsvarende tilvekst.
Johnsen viser til Magnus Marsdals oppgjør med fagbevegelsens passivitet i møte med et medielandskap der borgerlige og høyreliberale stemmer vokser raskere enn noen gang. Han understreker at dette ikke bare handler om Schibsted og økonomipressen, men om hele økosystemet av nye ideologiske gründere på høyresiden.
– Høyresida har også flinkere og ivrigere medie- og ideologigründere. Nettsteder som Document, iNyheter og Subjekt har sterk oppslutning, skriver Johnsen, som mener dette forsterker et allerede massivt maktfortrinn i den offentlige samtalen.
Han mener venstresiden står igjen uten sammenlignbar digital kraft og peker på at de to eneste ikke-borgerlige dagsavisene – Klassekampen og Dagsavisen – sitter igjen med kun fire prosent av lesertallene til borgerlige medier samlet. Johnsen hevder at den seiglivede forestillingen om «venstrevridde medier» er stikk i strid med virkeligheten.
Samtidig uttrykker han bekymring for at venstresidens svakhet ikke bare skyldes ressurser, men også manglende strategisk handlekraft. Johnsen antyder at fagbevegelsen bør vurdere nye modeller, som mediefond eller direkte investeringer, for å sikre motvekt til høyresidens voksende digitale infrastruktur.
– Digitaliseringen har gitt langt flere stemmer, men samtidig svekket infrastrukturen for vår felles samtale, advarer han, og peker på behovet for tung ressursmobilisering dersom venstresidens perspektiver ikke skal forsvinne i et stadig mer høyrepreget offentlig rom.
Johnsen avslutter med en tydelig advarsel: Kampen for en balansert medieoffentlighet handler ikke om plattformvalg – men om ressurser, makt og hvem som skal definere premissene for samfunnsdebatten framover.