Polen intensiverer arbeidet med å ferdigstille en kraftig befestet grense mot Hviterussland innen sommeren 2025. Målet er å stoppe det som omtales som en hybrid-krig ført av Russland og Hviterussland gjennom migrasjonsstrømmer.

Ifølge Maciej Duszczyk, landets viseminister for migrasjon, vil den nye grenseinfrastrukturen være «så nær 100 prosent sikkerhet som mulig» når den står ferdig.

Den polske regjeringen planlegger omfattende sikkerhetstiltak langs den 400 kilometer lange østgrensen mot Hviterussland, melder flere medier.

Bruker migrasjon som destabilisering-taktikk

Arbeidet med grensemuren begynte i 2021, etter at Hviterusslands president, Alexander Lukasjenko, angivelig oppmuntret tusenvis av migranter fra Afrika og Midtøsten til å reise til Hviterussland og videre til Polen. Migrantene skal ha fått visum og transport til grensene, noe Polen hevder ble gjort for å destabilisere EU som svar på sanksjoner.

Polen har satt av over 2,5 milliarder zloty (omtrent 7.1 milliarder kroner) til prosjektet, hvor halvparten av midlene er bevilget av den sittende regjeringen under statsminister Donald Tusk.

Foruten å forsterke den eksisterende fem meter høye stålgjerdet som ble reist i 2022, inkluderer planene termiske kameraer, nattkikkerter og nye patruljeveier, skriver MSN.

Økte spenninger

Polen mener migrasjonsstrømmen er nøye orkestrert av Hviterussland i samarbeid med Russland, noe begge land benekter. Tusk-regjeringen i Polen anser dermed tiltakene som et forsvar mot potensiell russisk aggresjon.

Duszczyk advarer samtidig om at Hviterussland kan komme til å eskalere situasjonen ytterligere, med forsøk på sabotasje av infrastrukturen eller andre provokasjoner. Dette inkluderer opprettelsen av en buffersone på 200 meter langs grensen for å styrke kontrollen.

Les også: Norge sender soldater og kampfly til Polen

EU og Nato støtter Polen

Samtidig har Polen etterlyst økonomisk støtte fra EU for å styrke regionens sikkerhet. Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen, har tidligere annonsert en støttepakke på 170 millioner euro (omtrent 2 milliarder norske kroner) til grensenasjoner som Polen for å håndtere hybridtrusler.

Mens Polen beveger seg raskt for å ferdigstille grenseinfrastrukturen, utgjør prosjektet en del av en bredere sikkerhetspolitisk strategi. Landet har også økt forsvarsbudsjettet til 4,7 prosent av BNP, det høyeste i Nato, for å styrke forsvaret mot potensiell russisk aggresjon i regionen.

Les også: Polens statsminister tror fredssamtaler kan begynne i vinter

Mottar kritikk

Den polske strategien har møtt motstand fra menneskerettighetsorganisasjoner, særlig etter at Tusk-regjeringen kunngjorde midlertidig suspensjon av asylrettigheter for migranter som forsøker å krysse grensen ulovlig.

Regjeringen forsvarer imidlertid tiltakene og viser til lignende praksis i andre EU-land, som Spania.