Dette er en kommentar.

De litt tilårskomne av oss husker den britiske serien «Yes minister» fra 1980-tallet.

Den parodierte hvordan embetsmennene i departementene og på statsministerens kontor de facto bestemte politikken. Det er fortsatt slik, sier Dominic Cummings, som var sjefsrådgiver for Boris Johnson fra 2019 til 2020.

Cummings var også en sentral strateg for Brexit-kampanjen.

Cummings er demonisert som en slags ubehøvlet Dr. Strangelove som styrte og terroriserte alt og alle mens han var Johnsons rådgiver, men det han har å fortelle på diverse podkaster det siste året, er interessant og setter i det minste tankeprosessene i gang hos meg.

Cummings var en bulldoser som ville ha ting gjort. Han mener byråkratiet er fullstendig inkompetent, kun fokusert på prosesser uten ende og ute av stand til å endre seg eller fokusere på å løse faktiske problemer.

Og man blir heller ikke kvitt disse embetsmennene. I USA er det litt annerledes i det en innkommende administrasjon har mandat til å bytte ut noen flere folk (omlag 4000 politiske utnevnelser) i det som i de fleste europeiske land ville vært del av et byråkrati som ikke var på valg.

Men alle store organisasjoner, inkludert privateide selskaper med tilsynelatende profittmotiv, har tendens til å utvikle seg på samme tilstivnede måte, ifølge Cummings, som dermed avviser at alt er så mye bedre i privat sektor. Men noe bedre er det, og de tiltrekker seg bedre talenter.

Cummings mener de flinke hodene som noen ganger går inn i det offentlige i 25-35 års alderen forlater det mellom 35-45 års alderen fordi de er bestyrtet («horrified») over forfremmelsespolitikken. De udugelige obstruksjonistene forfremmes, blir igjen og viderefører et rigid, kostbart bemanningssystem.

Ikke at Cummings har så mye mer positivt å si om britiske politikere. De er heller ikke fokusert på å få gjort noe, å få løst faktiske problemer. De er opptatt av hvordan de fremstår i mediene til enhver tid. Men der er det ofte symbolsaker, kunstige motsetninger og skinnproblemer som tar plassen.

Noe av det samme er investor Jens Rugseth inne på i podkasten med Ole Asbjørn Ness. Han trekker frem SVs opptatthet av å få inn gratis tannlegebehandling for 25-28-åringen på et eksempel på noe som er uviktig sammenliknet med landets svekkede konkurransekraft, elendig skoleverk, inefektivt helsevesen og aldrende infrastruktur.

Den amerikanske IT-gründeren Marc Andreessen er en annen interessant herremann som gjør runder på de store podkastene om dagen. Han er også kritisk mot det offentlige systemet og mener det er så vel inkompetent som enormt sløsende. Andreessen har jobbet lenge med Elon Musk og er også involvert i effektiviseringsambisjonen i DOGE – Departement of Government Efficiency.

I en podkast blir Andreessen spurt om hvordan Elon Musk kan få gjort så enormt mye i alle selskapene han har grunnlagt. Han sier Musk fokuserer på det reelle problemet i selskapet, bryter det ned i sine komponenter og setter seg direkte ned med de ingeniørene som baler med den aktuelle flaskehalsen som holder alle andre tilbake. Musk jobber med dem inntill det er løst.

Andre ville latt lagene av ledere nedover gi ordrer og fått memorandum laget og sendt oppover i systemet som til slutt landet på direktørens bord. Og der, uten deltakelse fra de som opplever problemet, ville det blitt «løst» og ordren om hva som skal gjøres bli sendt nedover igjen. Med ofte suboptimalt eller endog helt forskrudde løsninger.

Og det først etter mange uker.

Det er en altså en grunn til Musks suksess, som kanskje er tydeligst å se når det gjelder SpaceX. Han er milevis foran konkurrentene.

Andreessen er ikke den eneste som mener utviklingen av kunstig intelligens (KI), som virkelig har skutt fart etter OpenAIs introduksjon av ChatGPT for et par år siden, kommer til å føre til en radikal endring i hvordan en rekke systemet fungerer og menneskelige behov dekkes. Elon Musk er av samme oppfatning.

Jeg er som regel en skeptiker til påstandene om hva ny teknologi kan utrette, hvor store endringer de medfører og hvor raskt. Men i tilfellet KI er jeg «med» på at det trolig blir et redskap, en endringsagent med enormt store konskvenser. Jeg bruker det selv og det har revolusjonert måten media og journalistikk lages og vi er fortsatt bare i startgropen av hvilke muligheter det vil gi.

Det vi etterlyser nå er en reelt direkte og omsvøpsløs KI-agent som ikke er programmert til å ta «hensyn» når den gir oss svar. Musk kommer til å gi oss det gjennom xAI.

Mediene er en relativt uviktig sektor tross alt. Men sentralt i utviklingen hos oss er at langt færre mennesker kan produsere mye mer og bedre enn før. Det samme vil gjelde i andre sektorer.

Andreessen er inne på at KI er et redskap som vil gjøre de superflinke enda mer produktive enn før. En mann som Elon Musk kan få satt i sving enda flere initiativer og få gjort mer enn før. Det vil bli enda mer tydelig hvem de middelmådige er.

Men dermed kan vi også forestille oss hvordan introduksjonen av slike redskaper kommer til å bli motarbeidet av eksisterende institusjoner, ikke minst i det offentlige. Her snakker vi om lag på lag med mennesker som leder hverandre, har møter, utvikler skriv og notater og bruker enormt lang tid på å finne ut av ting som de sender oppover i systemet.

Beslutninger tar årevis og ender ofte med forslag om lover og reguleringer som de selv blir satt til å kontrollere. Det gir igjen nye stillingshjemler og utvidet ansvar og lønn.

I fremtiden blir disse byråkratiene enda mer åpenbart overflødige og propper i systemet. En leder kan i fremtiden bare stille KI-systemet spørsmål og vente et bedre svar og forslag til løsning enn den tidligere pyramiden av mennesker på under ett sekund.

Men hvordan skal vi vente at byråkratiet kommer til å motta slike endringer? De kommer til å kjempe imot med nebb og klør.

Men det vil oppstå konkurranse mellom stater og nasjoner. For noen vil klare endringene raskere enn andre. De som har gode, sterke ledere og klarer å presse igjennom reform. En rekke funksjoner kommer til å kunne effektiviseres, og de landene som klarer dette best, vil kunne frigjøre menneskelige ressurser, alstå arbeidskraft, til nye produktive felt.

Andre land vil sakke akterut.

Allerede ser vi tendens til hvor dette vil ende. i EU og dermed også Norge reguleres KI allerede før det er på plass. All utvikling i den vestlige verden skjer i USA.

Den 2. desember ble Forordning om kunstig intelligens publisert på regjeringens hjemmesider. Deh dreier seg om «fastsettelse av et harmonisert regelverk om kunstig intelligens».

Der kan vi blant annet lese at hensikten med forordningen er å «forbedre funksjonen av det indre marked ved å lage et harmonisert rammeverk for innførsel og bruk av kunstig intelligens-systemer.» Med andre ord; Byråkrati, reguleringer.

Videre heter det at «Forordningen skal legge til rette for menneskeorientert og etisk forsvarlig kunstig intelligens, som skal hensynta grunnleggende menneskerettigheter.»

Kravene til utvikling og bruk etter reguleringen er «lagt opp som en pyramide: Først er det angitt visse typer KI-systemer som er forbudt. Videre, så knytter de strengeste kravene seg til høyrisiko KI-systemer, og systemer med systemisk risiko (grunnleggende modeller).»

Det er ikke vanskelig å gjette seg til at det som introduseres i praksis vil forsinke og gjøre ulovlig bruken av KI på en rekke områder. EU og Norge kommer til å bli sinker og henge igjen med tungrodde, gammeldagse systemer. Det som tillates av KI kommer til å være de som gir falske, prolitisk korrekte svar.

Miltære forhold

Et av de mest avgjørende feltene som KI og annen komplementær teknologi kommer til å revolusjonere er forsvar og militære forhold. Vi ser det allerede fra krigen i Ukraina.

Utviklingen er nå «endelig» dit sci-fi har spådd i mange tiår. Der autonomo droner styrt av KI tar over mer og mer, og der det at man ikke lenger må ta hensyn til mennesker som skal overleve inne i våpnene, som fly, tanks og ubåter gjør at våpnene (maskinene) blir både billigere og mer dødelige.

Vi har tidligere hatt tidshorisonter på mange år og tiår for utviklingene av nye generasjoner av våpen. Eksempelvis jagerfly har hatt utviklingshorisonter på 20-25 år mellom hver «generasjon».

Vi kan ikke lenger planlegge så tregt fremover. Trolig vil en mengde av det materiellet vi har kjøpt og har planlagt kjøpt være akterutseilt allerede om noe måneder eller år, mens de var ment å vare i mange tiår.

Les også: Kan Forsvaret omstille seg raskt nok? (+)

Cummings sier at det britiske forsvarsdepartementet er en totalt håpløs sinke av en organisasjon på alle mulige måter. Det er ingen grunn til å tro at det norske forsvarsdepartementet er noe bedre. Vi har dyrket frem en risikoavers struktur som har blitt mer opptatt av mangfold enn resultater.

Og nå får de i tillegg utfordringen som i praksis vil gjøre mye av det eksisterende personellets kompetanse overflødig. Det skriker av motarbeiding.

Ja, introduksjonen av KI vil mest sannsynlig bli motarbeidet på en rekke sektorer, og privat næringsliv er heller ikke immune. Og særeuropeiske regler vil sette oss i en ekstra ugunstig situasjon.

Den vanlige løsningen for politikere, sier Cummings, er at de «kaster penger etter problemet». I Norge, med vårt oljefond, er det enda mer utpreget.

Men mer penger etter et problem er ikke løsningen. Penger i hendene på politikere innebærer som regel bare mer prosesser, mer byråkrati, mer lønn til flere mennesker. Og mennesker er, som Musk har vist i sine selskaper, ofte en propp som hindrer effektivitet. Særlig med KI som redskap.

Vi må fokusere på å identifisere problemet, og så løse det på den mest mulig effektive måten.

Med KI vil det ofte kunne innebære at man nærmest starter fra begynnelsen og ikke lar seg binde av eksisterende strukturer og institusjoner. Mange av de menneskene som jobber i disse organisasjonene og etatene vil føle seg så truet av KI at ikke kan forventes å gjøre god bruk av det.

Vi er på vei inn i en era med potensielt store muligheter. Hvordan vi som samfunn og bedrifter forholder oss til det vil være avgjørende for hvordan vi hevder oss i konkurransen.

Marc Andreessen mener alle tidligere teknologiske gjennonbrudd har ført til flere arbeidsplasser. Men man får mere ut av alle innsatsfaktorene. Med andre ord: Produktiviteten går opp.

Men slik det nå tegner seg opp, er det dessverre grunn til å frykte at Europa og Norge er særdeles dårlig forberedt på KI-revolusjonen og kommer til å sakke ytterligere akterut sammenliknet med USA og Asia.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Milliardær sammenligner Norge med Titanic-forliset