– «Nye KrF» tar form gjennom interne maktkamper, tydeligere verdiprofiler og et brått lederskifte, skriver Dagen i en omfattende gjennomgang av partiets utvikling.

Avisen beskriver hvordan Dag-Inge Ulstein over tid går fra å være en samlende skikkelse med bred appell til å bli frontfigur for en mer spisset, konservativ og borgerlig linje. Vendepunktene kommer gjennom striden om regjeringssamarbeid, pride, abort og partiets forhold til Israel.

Startet i 2024

Ifølge Dagen kulminerer uroen sommeren 2024 da Olaug Bollestad trekker seg som partileder etter et ekstraordinært møte i sentralstyret. Mediene omtaler prosessen som dramatisk, mens partiet faller til historisk lave nivåer på meningsmålingene.

– Det var vitne til en knust partileder som ble presset til å gå av, skriver TV 2s politiske kommentator Aslak Eriksrud etter Bollestads avgang, gjengitt i avisen.

Ulstein avviser at han eller partiledelsen presset Bollestad, og sier konflikten ikke handlet om politikk, men om krevende personlige forhold. Etter kort tid går han likevel fra å være fungerende leder til å stille som permanent partileder, etter det han beskriver som avgjørende samtaler med familien.

Tydelig standpunkt på pride

Dagen peker på at Ulsteins lederskap raskt fører til en ny strategi: nei til pride-flagg i skolegårder, tydelig Israel-støtte og klar borgerlig forankring. Profileringen skaper sterke reaksjoner internt, men gir også økt oppslutning og medlemsvekst.

– Det viktigste grepet var å være tydelig på at de var borgerlige, sier TV 2s tallknuser Terje Sørensen til avisen.

Ifølge Dagen bidrar kursendringen til at KrF henter velgere fra flere partier og klatrer over sperregrensen, samtidig som partiet forblir dypt splittet om retningen videre.