Norge har ingen slik lovgivning.

Bruk av søksmål eller trusler om søksmål for å kneble journalister, menneskerettighetsforkjempere, aktivister, varslere og borgere i sin alminnelighet har fått betegnelsen SLAPP (Strategic Lawsuits Against Public Participation) dvs. strategiske rettssaker mot offentlig engasjement. Dette ble definert første gang i 1989.

Både Storbritannia, USA og EU-landene blir omtalt som fristeder for slike søksmål.

Det er senere blitt dannet en koalisjon av ikke-statlige organisasjoner fra hele Europa som arbeidet i flere år for å tilskynde politikere til å gi beskyttelse mot juridisk trakassering.

Injurielovgivning, lover om databeskyttelse og privatlivets fred er eksempler på det som brukes i rettssaker og trusler om dette for å bringe journalister og vanlige borgere til taushet når de arbeider med å avsløre korrupsjon og andre samfunnsproblemer.

Det er flere land og delstater som har implementert anti-SLAPP-lovgivning: Australia, Indonesia, Filippinene og Thailand. I USA har de dette i 32 stater, men det er ingen slik føderal lov, så det er mulig å velge en stat uten anti-SLAPP-lovgivning til å anlegge søksmålet.

Les også: Er advokatstanden pill råtten? (+)

I Canada er det implementert i British Columbia, Ontario og Quebec. Det er også anti-SLAPP-lovgivning i Storbritannia, men det gjelder bare når det er økonomisk kriminalitet som omtales, så det kunne f.eks. ikke stoppet Assange-saken.

I EU startet prosessen med anti-SLAPP-lovgivning i form av et forslag til direktiv fra EU-kommisjonen den 27. april 2022.

I EU-parlamentet ble det tirsdag 27. februar 2024  godkjent en ny lov for å beskytte journalister og menneskerettighetsforkjempere mot åpenbart grunnløse eller urimelige rettssaker.

Beskyttelsen vil gjelde for alle saker på tvers av grensene, men ikke i tilfeller hvor både saksøkte og saksøker er fra samme EU-land som domstolen, eller hvor saken kun er relevant for ett EU-land. Direktivet trer i kraft den tyvende dagen etter publiseringen i Den Europeiske Unions Tidende. EU-landene vil ha to år på seg til å gjennomføre reglene i sine nasjonale systemer. 

I Norge finnes det ikke noen spesifikk anti-SLAPP-lovgivning. Vi har altså ikke noe effektivt verktøy mot dem som bruker advokater til å true andre til taushet.