Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Den dalende kronekursen forblir en bekymring, og bankenes talspersoner i media antyder ytterligere rentehevinger fra sentralbanken.

I Norge har det over flere tiår blitt tilrettelagt og oppfordret til å eie egen bolig, til og med å spare på denne måten. Så det er ikke rart at Norge har relativt høy husholdningsgjeld, men spekulasjon, reguleringer og immigrasjon har også medvirket til økte boligpriser og dermed gjeldsgraden.

Lånerenten er hvor høy pris på gjeld banksektoren kan argumentere for til enhver tid. Bankene tar neppe i betraktning om rentenivået kan bli destruktivt for økonomien når milliardene strømmer inn og gir dem historisk overskudd. 

Philippe Sissener refererer til den såkalte Laffer-kurven ved kritikk av skattetrykkets effekt. På samme måte som skattetrykket etterhvert blir destruktivt for et lands økonomi, kan logisk sett det samme sies om rentenivået i et land som Norge med høy gjeldsgrad. Med økte rentekostnader er det også mer utfordrende å betale ned lånene og redusere sin gjeld. Bedrifter med lån vil også risikere underskudd. 

Norges Bank har tidligere begrunnet rentehevinger med en pris- og lønnsspiral, og en etterspørselsdrevet inflasjon. Etter å ha blitt konfrontert med at det meste av inflasjonen er importert og at rentene selv er inflasjonsdrivende, har Norges Bank flyttet fokuset mer over på at høyere rente vil verne kroneverdien.

Også her har Norges Bank blitt utfordret på at de ikke gjør noe for å beskytte eller styrke kroneverdien, der de tvert imot har solgt betydelig med kroner, i perioder over milliarden om dagen. Der er mange valutaer som har høyere rente enn kronen, og flere lavere. Å forsøke å gjøre kronen til en attraktiv investeringsvaluta via nasjonal rentesetting virker dermed utfordrende og samtidig skadelig for en rentesensitiv økonomi.

Kunne løsningen vært å ha en separat rentesetting for kronen som investeringsvaluta?

Det er videre et ubesvart mysterium hvorfor salg av olje i dollar, og et oljefond (SPU) i dollar, skal medføre netto salg av kroner. Til og med innskudd av skatt fra oljesalg skal medføre netto kjøp av kroner vekslet fra dollar. Innskudd i SPU kan også tidsforskyves. En del peker på at kronen påvirkes av oljeprisen, men kronekursen har ikke svinget i henhold til oljeprisen de siste fem årene.

Overskuddet i SPU som følge av kronefallet kunne vært brukt til å kjøpe nok kroner til å stabilisere dens verdi.

Norges Bank ser stadig mot USA sine inflasjonstall, rentenivå og verdi på dollaren. De overser kanskje at USAs økonomi blomstrer når det er krig i verden og at dollaren er verdens reservevaluta, hvor deres problem med inflasjon da også eksporteres til andre land. Dette er forklart i «Triffins paradoks». Mens USA er en stor netto konsument som kan eksportere sin valuta alene, er Norge en råvarebasert økonomi som bør behandle sin lille (men tross alt suverene) valuta med høyeste forsiktighet.

En del av beslutningsgrunnlaget til Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet er hemmelighetsstemplet, så man kan kun spekulere frem til dokumentene offentliggjøres.

Ettersom de offisielle uttalelsene er tilbakevist, er den mest sannsynlige forklaringen man sitter igjen med at Norges Bank har deltatt i en de facto valutakrig. Dette er en kompetitiv devaluering av egen valuta for å gjøre sin eksport mer attraktiv grunnet relativt lavere priser. Det hjelper også når betalinger gjøres i reservevalutaen.

Ulempen er ifølge Investopedia (oversatt):

«En valuta-devaluering, tiltenkt eller ikke, kan skade en nasjons økonomi ved å forårsake inflasjon. Dersom prisene på import øker, og landet ikke kan erstatte de importere produktene med innenlands produserte, så vil landets konsumenter ganske enkelt bli sittende med regningen for høyere prisede produkter.»

Høres det kjent ut? Den observerte inflasjonen pekes i stedet mot konsumet til husholdningene og bedrifter som straffes med økt lånerente, samtidig som de allerede har betalt mer for varer. I tillegg har merverdiavgiften lagt seg prosentvis på toppen av alle prisøkninger og dermed økt skattetrykket. Norges Banks komité har vendt det blinde øye til de reelle inflasjonsdriverne som er utenfor folk og næringslivs kontroll, men innenfor Stortinget og Norges Bank sin.

Dersom Norges Bank hadde balansert sin tilsynelatende valutakrig bedre, innenlands renter vært holdt noe lavere, og mva-satser vært redusert proporsjonalt med importert inflasjon, hadde innenlands inflasjon vært betydelig lavere. Alle hadde dermed hatt en styrket økonomi. I stedet har banksektoren og staten kunne late som de hjalp økonomien, mens de har beriket seg på å forverre den. Kanskje er en gigantisk kompensasjon på sin plass?