Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Igjen skjer det. Nabolandene til Sverige reagerer over «kulturutvekslingen» når svensk kriminalitet krysser grensen over til dem. Tidligere har det ofte vært Danmark, men nå er det hit til Norge og noen nordmenn mener at grensekontrollen til Sverige må styrkes.
Som svensk forstår jeg dere. Det gjør svensker flest, ikke bare jeg som har ropt om at Norge burde bygge en mur mot Sverige helt siden jeg flyttet fra Sverige til Norge i 2021. Jeg har ikke lest eller hørt et eneste vondt ord fra svensker i Sverige om nordmenn fordi dere reagerer over å få inn svenske tilstander.
Tvert imot!
Svensker liker å høre om sin egen galskap, eller i det minste om galskapen i landet sitt. De ønsker å få bekreftet at de ikke er alene om å mene at svensk politikk er vanvittig. Hvis makthavere og folk i andre land sier det kanskje svenske politikere tar til fornuft. Jeg tror ikke det kommer til å skje så lenge det svenske folket stemmer på dem, men det kan gi noen form for håp, det skjønner jeg.
Det er det samme når «svensker» (omtrent like svenske som Mulla Krekar er norsk) har begått en forbrytelse i Danmark og forventer seg samme straff som i Sverige, altså i det store og hele ingen ting. Men plutselig får de tjue år for noe som i verste fall hadde resultert i sex måneder betinget fengsel i Sverige. Dansker applauderer kanskje, men jeg kan garantere at ingen jubler høyere enn svenskene. De føler seg nok litt misunnelige også, men det gir håp når andre prøver å redde landene sine.
Vi svensker forstår fortsatt ikke helt hva som skjedde med bildet av Sverige. Vi er litt som Michael Douglas i sluttscenen av filmen Falling down når han ser sjokkert på politimannen og spør: «Am I the bad guy?!» Han var jo bare en helt vanlig fyr som prøvde å gjøre de riktige tingene, likevel gikk det galt. Sånn er det å være svensk! Vi var et hardtarbeidende folk som slet med vårt uten å krangle, jukse eller skryte. Vi ville bare bli akseptert som en i gjengen og nå vil ingen ha noe med oss å gjøre. Vi forstår det, bare ikke helt hvordan det ble slik.
Jeg kommer fortsette å si «Hva var det jeg sa?», men det hjelper ikke Norge, det hjelper bare på egoet mitt. Så hva annet kan gjøres? Jeg synes det er på tide å skrote den nordiske bevegelsesfriheten, den må i hvert fall reforhandles. Ellers vil uttrykket «svenske tilstander» muligens bli kalt skandinaviske tilstander i fremtiden. Kanskje det kommer en dag da kravet på en mur mot Sverige høres helt rimelig ut.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal
Hvorfor svensker mangler overlevelseinstinkt