Dette er satire og står for skribentes penn.

Kjære Märtha Louise,

Dette er DADDY SPEAKING, og da mener jeg ikke daddy som i de lekene du og din ektemann nr. 2 leker, ikke daddy som i jeg, kongen, og du, prinsessen, men som i daddy, din far.

Det er snart 53 år siden du kom til verden. Du var min førstefødte, men da din lillebror kom to år senere, ble du nummer to i arverekken. Du kom først, du var størst i to år, men så måtte du tre inn i din lillebrors skygge.

Du er ikke født med sølvskje, men i skyggen i gullburet. Din skjebne var en skjebne som har utspilt seg på mang en odelsgård gjennom tidene: Odelsgutten skal bli, de andre ungene måtte ut i den usikre verden. En dag skulle du forlate gullburet.

Du gikk på videregående. Du tok opp fag på Bjørknes for å bli fysioterapeut. Du ble fysioterapeut, og fysioterapeuter jobber som kjent med kropp og bevegelse for å fremme god helse.

Det er ærlig arbeid, hederlig, et yrke å være stolt av, men gjennomsnittslønnen for en fysioterapeut er under 600 000 kroner i året. Dette bryllupet måtte du altså ha jobbet for i et sted mellom fem, ti, tjue år, hvis du skulle betalt for det med en alminnelig fysioterapeutlønn etter skatt.

Utenfor gullburet hadde du altså et valg. Du kunne ta deg jobb som fysioterapeut, noe som ville gitt deg en vanlig fysioterapeutlønn, eller du kunne forsøke å tjene ualminnelig mye penger på egenhånd.

Det er vanskelig for et alminnelig menneske å tjene ualminnelig med penger. Især gitt hva du er vant til. Sist din mor og jeg pusset opp, kom regningene på flere hundre millioner kroner.

Nå må jeg bli litt ærlig med deg, kjære Märtha Louise, for enda så høyt jeg elsker deg, fedre er gjerne tussete hva gjelder døtrene sine, så ser jeg deg også godt, og når jeg ser deg, så ser jeg en tvers gjennom vanlig kvinne. Normalt intelligent, normalt pen, hvis du ikke hadde vært kjendis, hadde et bilde av deg vært en ypperlig illustrasjon av boken «Vanlige folk».

Det eneste spesielle med deg i familien er at jeg, kongen, er pappaen din.

Valget ditt ga seg dermed selv. Du måtte gå inn i alternativbransjen. Det er en bransje som er åpen for alle; det eneste som gjelder er om du finner noen som er dumme nok til å betale, og så kan du selge englekurs, behandlinger og gud vet hva, til enhver som er dum nok til å ville betale. Både placeboeffekten og underholdningseffekten bidrar til at noen blir fornøyde. Hoffleverandør er en verdifull tittel, men kvakksalveri fra kongens datter er enda bedre.

Du giftet deg først med en begavet forfatter. Dere fikk tre skjønne barn. Dere skilte dere, og litt senere tok han sitt eget liv.

Kanskje hadde det gått annerledes hvis han ikke hadde giftet seg inn i vår familie?

Noen har pekt på pressen, at det var latterliggjøringen, at han, min svigersønn, gikk fra å bli feiret forfatter til en slags riksklovn.

Det er blitt en regel i denne familien. Hvis noe går galt, så skylder vi på pressen.

Men kan det være at noe av feilen ligger i selve institusjonen?

Maler monarkiet i stykker mennesker, og da især de menneskene som nyter godt av gullburet, men som også må leve i dets skygge? Jeg tenker på Ari Behn, på Diana, på prins Joakim, Andrew, Meghan og Harry… Det virker som en aldri så liten trend.

I dette bryllupet har du tatt regi over pressen. Rettighetene er solgt til et kjendismagasin og til Netflix. Det er en spektakulær historie: Min nye svigersønn har tidligere vært samboer med en mann, men nå er han altså forelsket i deg, en kvinne. Han har sagt at for ham er det kjærligheten til personen, ikke kjønnet, som er det avgjørende. Det er nesten som han antyder at den som elsker sin ektefelle fordi hun er KVINNEN i hans liv, eller MANNEN i hennes, har en svakere form for kjærlighet.

Han er sjaman, og du er overbevist om at dere en gang hersket i Egypt sammen.

Kanskje du har rett. Kanskje du er sprøytegal. Eller kanskje du dikter disse historiene for å tjene penger. Du lever fiksjonen, slik Ari Behn skrev dem.

Jeg vet ikke.

Jeg er blitt 87 år gammel. Jeg er Europas eldste monark.

Nå ser jeg altså min datter på snart 53 gifte seg med en kvakksalver på 49. Hans mor og søster har du truet med å saksøke. Dette er et bryllup, ditt bryllup, og derfor er jeg din far her, men dette er først og fremst en salgsvare.

Du har samlet 350 gjester her. Litt familie, en del norske C-kjendiser, og mange amerikanske D-kjendiser. Kanskje skal en avdanket popstjerne synge, kanskje skal han ikke.

Det finnes en myte om at svaner like før sin død utgyter en kraftig, klagende klang; en svanesang.

Jeg frykter at dette bryllupet er et tegn på denne kongefamiliens svanesang.

Du er ute av gullburet, men du vil fortsatt ha gull, slik mitt stebarnebarn biter seg fast i et anneks på Skaugum, og mens ryktene florerer om hans eldste søster.

Jeg er en alminnelig mann.

Jeg har gjort en noenlunde hederlig jobb som konge. Men når jeg ser hvordan du herjer med, pantsetter og forbruker odelsgårdens omdømme til kapital for deg selv og din ektemann nr. 2, da blir jeg enten frastøtt, eller så er også jeg sprøytegal, eller kanskje jeg rett og slett gir faen.

Kanskje jeg synes det er bedre at medaljonger mot kreft betaler for bryllupsmiddagen enn at jeg må punge ut.

De fleste fedre synes at å betale for ett bryllup per barn holder.

Samtidig er vi alle barn av vår tid.

Kanskje er det dette folket vil ha: sjamaner, kokain, selvmord og bryllup i Geiranger. Influencere og C-kjendiser som feirer kjærligheten en Netflix-kontrakt om gangen, mens kvinnemishandleren sikrer pr.

Det er i hvert fall det de har fått.

Gratulerer, og nå foreslår jeg at vi alle skåler for kjærligheten, da dere!

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal