Regjeringen har valgt Storbritannia som partner i tidenes største norske marinekjøp. Avtalen har en ramme på rundt 125 milliarder kroner.
Orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen mener regjeringen har valgt en fregatt som i hovedsak er bygget for ubåtjakt, og beskriver dette som et teknisk uklokt valg.
– Den franske fregatten og dels den tyske fregatten er et langt bedre alternativ når det gjelder yteevne, sier Strømmen til NRK.
Resultat av «strategisk samarbeid»
Statsminister Jonas Gahr Støre opplyser at beslutningen i stor grad bygger på hvilket land som vurderes som den viktigste strategiske samarbeidspartneren for Norge.
– Vi har valgt å gå videre med Storbritannia. Det er ikke et lett valg, fordi det er nære partnere og gode tilbud fra de andre landene, uttalte Støre under en pressekonferanse.
Også forbundsleder for Norges offisers- og spesialistforbund, Torbjørn Bongo, støtter kjøpet i høy grad på grunn av hvem det er som selger dem.
– Det er vår vurdering at valget er best både i teknisk utforming, men ikke minst som grunnlag fra strategisk samarbeid over lang tid, og vil bygge på et allerede etablert samarbeid over mange tiår, sier Bongo til NRK.
En del av kritikken handler om at fregattene inneholder komponenter fra israelske selskaper som er utelukket fra Oljefondets investeringer.
Rødts utenrikspolitiske talsperson Bjørnar Moxnes gjør det klart at partiet ikke vil støtte anskaffelsen dersom regjeringen ikke sikrer at fregattene leveres uten israelske komponenter.
Statsminister Jonas Gahr Støre avviser å gå nærmere inn på paralleller til debatten om Oljefondets investeringer i Israel, og sa at regjeringen nå først og fremst er opptatt av å velge den strategisk riktige partneren og fregatten for Norge.
Les også: Riksrevisjonen slår alarm: Norge risikerer å stå uforberedt ved krig
Høyre stiller seg bak beslutningen, og utenriks- og forsvarspolitisk talsperson Ine Eriksen Søreide understreker at partiet støtter regjeringens valg av Storbritannia som strategisk partner i fregattkjøpet.
Forsvarsekspert Tor Ivar Strømmen peker på at den britiske fregatten i hovedsak er konstruert for én oppgave, å oppdage og kjempe mot ubåter, og at luftvernet er både gammeldags og begrenset.
Strømmen antyder at valget ikke først og fremst er gjort ut fra militærtekniske vurderinger, men understreker at han ikke vil kalle det et rent politisk valg. Norge har ikke valgt fartøyet med størst kapasitet til å løse bredden av oppgaver som Marinen står overfor, ifølge han.
Les også: Forsvarets fregatter har betydelige mangler
Store kontrakter for næringslivet
Næringslivets Hovedorganisasjon mener imidlertid avtalen kan gi store ringvirkninger.
Direktør Ole Erik Almlid omtaler overfor NRK fregattkjøpet som en av de største avtalene norske myndigheter noen gang har inngått. Han peker på at gjenkjøpsklausulen i kontrakten kan åpne store muligheter for norsk industri, og viser til at flere norske selskaper allerede er klare til å ta del i dette.
Dersom Norge velger den britiske modellen, kan dette få betydning for samtlige 37–38 fartøy som er aktuelle for både Storbritannia, Australia og Canada. Planen innebærer samarbeid med Kongsberg Gruppen, Nammo og Umoe Mandal om utrustning av de nye fregattene, mens norske verft skal bidra med vedlikehold.
I tillegg ligger det an til at Umoe Mandal får kontrakt på å bygge 26 mindre stridsbåter for det britiske forsvaret.
Anskaffelsen for Norge gjelder fem til seks britiske Type 26-fregatter. Dette er Norges største marineanskaffelse noensinne. Første fregatt er forventet levert til Norge i 2029.
Prislappen på 125 milliarder kroner tilsvarer mer enn hele forsvarsbudsjettet i 2025. Det er over tre ganger så mye som hele politi- og påtalemyndighetens årlige budsjett – og koster rundt 43 100 kroner per sysselsatt.