Akseleratordreven kjernekraft er i anmarsj

Avatar photo
Publisert 31. oktober 2024 | 20:15

Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Den er ulik konvensjonell kjernekraft. Den er sikker, utnytter brennstoffet mange ganger bedre, og gir nesten ikke høyradioaktivt avfall.

Dette er virkelig sant. Det er en fungerende prototyp i Belgia, og et permanent anlegg er under bygging i Belgia, MYRRHA

Konvensjonell kjernekraft baserer seg på såkalt kritisk masse, i hovedsak uranisotopen U235.

Kritisk masse betyr at man har så stor mengde radioaktivt stoff at det spalter seg selv. Ukontrollert spalting gir atombombe. Kontrollert spalting skjer i alle reaktorer i ordinær drift i dag. Da er den største faren at det hele kommer ut av kontroll og eksploderer. Når en del av brennstoffet er brukt opp, kommer det under kritisk masse og det stopper opp. Derfor blir bare en del av brennstoffet utnyttet, og man får store mengder radioaktivt avfall. Håndtering og deponering av avfall er et stort problem.

Akseleratordrevet kjernekraft bruker subkritisk masse, eller brennstoff som ikke kan spalte av seg selv. (Kilde Concept of a small-scale accelerator driven system for nuclear waste transmutation, part 1. Target optimization | Semantic Scholar.)

En akseleratordrevet reaktor er drevet utenfra, og kan utnytte brennstoffet 5 ganger så godt som konvensjonell kjernekraft.

Det det er mest snakk om som brennstoff er Thorium som ikke er strålefarlig av betydning. Thorium tåler høye temperaturer, blir nå brukt til foring i keramikk ovner, det har blitt mye brukt i glødetråder i glødelamper.

Det andre brennstoffet man snakker om er radioaktivt avfall fra vanlige kjernekraftverk. Dette gir store håndteringsproblemer.

Siden subkritiske reaktorer ikke kan spalte atomer selv, må man ha en ekstern kilde for å skape spalting. Man må stråle brennstoffet med en ekstremt sterk protonstråle. Problemet er å skape en sterk nok og stabil protonakselerator til å holde det hele i kontinuerlig drift uten at prosessen stopper og må startes på nytt. Nå har de endelig fått det til i Belgia.

Det er et paradoks at norske professor og kjernefysiker Egil Lillestøl prøvde å få alt dette til i Norge i 2004, 20 år siden. Han søkte staten om støtte på 5 milliarder kroner for å bygge det de nå har i Belgia. Han forklarte alt om store muligheter og nesten ingen fare. Han ble ikke trodd, og det oppstod en landsomfattende bred aksjon mot Lillestøl og hans planer. Han og planene ble derfor kansellert av et stort flertall. Det ble helt unødvendig å finne ut hva Lillestøl snakket om. I nye Norge straffer det seg å være visjonær, da tråkker man underutviklede maktpersoner, i posisjon, på tærne.

Nå er saken aktuell igjen. Det er å håpe at noen tør å ta i den etter at en diger og uvitende mobb stoppet det for 20 år siden.

Det er flere grunner til at dette er spesielt interessant for Norge.

Norge er kaldt og trenger oppvarming.

Kjernekraft er dampmaskiner som driver generatorer som skaper elektrisitet. Dampmaskiner utnytter bare 20-30%. I og med at anleggene er ufarlige, trenger de ikke å ligge så avsides. Da kan resten av energien, mer enn 50% av den totale energien lan utnyttes til fjernvarme, bygninger, drivhus idrettsanlegg. Man kan utnytte 90% av energien i stedet for 20%.

Norge her enorme mengder brennstoff, Thorium.

Thorium kan brukes som enste energikilde i et akseleratordrevet anlegg. Thorium er lett håndterbart og brukes nå i foringer i keramikkovner. Norge har en av verdens største forekomster. Thorium i Norge blir nå avfall ved utvinning av sjeldne jordarter. En enorm produksjon av sjeldne jordarter skal nå utvinnes i Norge, da blir store mengder Thorum avfall

Norge har bruk for små anlegg.

Den ene grunnen er spredt befolkning med spredt behov for spillvarme til direkte dekke varmebehov, uten å gå via elektrisitet og tape mer enn 50% av energien.

Vi bør ha produksjon på oljeplattformer uten dyre kabler. Bruk på skip. Til bruk på skip er det foreløpig et problem, protonakseleratorene tar for stor plass, det er under utvikling ennå.

Norge har enorme summer utenlandsk valuta som kan brukes direkte til å kjøpe ekspertise og utstyr fra utlandet. Det vil ikke kostete skattebetalerne noe, det går bare på valutareservene.

mest lest