Mediebransjen opplever for tiden en dyp krise. Ifølge en analyse fra Press Gazette ble 3875 journaliststillinger kuttet i Storbritannia og USA alene i 2024. Tallet, om enn lavere enn året før, peker på en trend med alvorlig nedgang.

Nedbemanningene, som rammet både aviser, kringkasting og digitale medieselskaper, avslører et bransjeproblem som har pågått i flere år.

I 2024 ble omtrent 3875 jobber kuttet, om enn en betydelig nedgang på rundt en halvering fra de 8000 som forsvant i 2023, understreker tallet den dramatiske situasjonen bransjen har vært gjennom de siste årene. Også i 2022 var det kutt, med rundt 1400 arbeidsplasser.

Tradisjonelle mediehus har lenge vært i en konstant tilstand av usikkerhet som følge av en stadig mer digitalisert verden med påfølgende behov for omstilling. De store kuttene peker på en bransje med problemer i det å tilpasse seg det konkurranseutsatte markedet.

Situasjonen viser klare tegn på at de etablerte mediehusene ikke klarer å holde følge med digitale plattformer og ny konkurranse, som i økende grad har tatt over nyhetsformidlingen.

Tradisjonelle medier på vei ut – digitale aktører vokser

Mediebransjen er i sterk endring, og tradisjonelle medier er de store taperne.

I Storbritannia gjennomførte Evening Standard de største kuttene, og reduserte bemanningen med 150 personer etter at de besluttet å gjøre avisen ukentlig i stedet for daglig. Selv store medieinstitusjoner som BBC har måttet gjennomføre flere runder med nedskjæringer i 2024, og viser at ingen er trygge i den nåværende medievirkeligheten.

Likevel er det i USA situasjonen er mest presset, der landet står for en stor andel av kuttene med nesten tre fjerdedeler av jobbene som forsvant i 2024.

En av de mest dramatiske hendelsene i 2024 var nedleggelsen av den digitale nyhetsplattformen The Messenger, som resulterte i 300 jobbkutt. Samme år annonserte Associated Press at de ville kutte 8 % av staben i USA, og flere andre mediehus fulgte etter.

Samtidig vokser de digitale plattformene, som har fått tilgang til annonseinntektene som tidligere var forbeholdt de etablerte mediehusene. Denne skjevheten gjør det enda vanskeligere for de tradisjonelle aktørene å konkurrere.

Fremtiden for tradisjonelle medier ser stadig mer usikker ut, og uten en dramatisk omstilling kan de risikere å gå under, mens digitale aktører og spesielt sosiale medier fortsetter å vokse.

Les også: Romerikes Blad på «riking-jakt»: Filmer persons hjem og graver i privatliv

Er det på høy tid å slippe tradisjonelle medier?

En økende skepsis mot etablerte nyhetskanaler har gjort at flere søker alternative kilder. Ifølge Ipsos Global Trustworthiness Index for 2024 er tilliten til journalister på betydelig lavt nivå. Bare 27 % av folk anser journalister som troverdige, med 35 % som anser dem som det motsatte.

Journalister er nå rangert som det delt 6. minst troverdige yrket, som gir et tydelig signal om at tradisjonelle medier sliter med å opprettholde tilliten hos publikum og følgelig har et prekært behov for omstille sin virksomhet (likevel må de se seg betydelig slått av politikeryrket, som bunner skalaen med bare 15 % troverdighet).

Med så lav tillit kan man argumentere for at en verden uten de gamle mediehusene åpner for en folkestyrt, mer demokratisk og desentralisert mediehverdag.

Sosiale medier, spesielt plattformer som X, har fått en betydelig rolle som nyhetsformidlere, hvor flere mennesker nå vender seg til disse kanalene for informasjon. Med slagord som «You are the media now», oppfordres privatpersoner til å skape, dele og påvirke innhold og nyheter i stor skala.

Les også: Medienettverk innrømmer støtte til Harris-kampanjen

Er folkemedia fremtiden?

Folkemedia, som X og til dels Facebook, har utfordret tradisjonelle medier på en måte som skaper en helt ny nyhetsformidling, og den enorme innflytelsen til brukergenerert innhold har blitt et stadig viktigere alternativ til de etablerte journalistiske institusjonene.

Disse plattformene har vist seg å på kort tid bygge seg opp til å være et kraftfullt alternativ til de tradisjonelle politiske portvokterne som er gammel-media gjennom det å enkelt la vanlige mennesker være en direkte stemme i nyhetsformidlingen, og dermed bidra til å bryte ned barrierer mellom avsendere og mottaker i en desentralisering som inkluderer et større publikum.

Med brukergenerert innhold og rask spredning av informasjon kan sosiale medier tilby et bredere og mer umiddelbart perspektiv på aktuelle hendelser, ofte tilpasset det publikum faktisk interesserer seg for. Dette skaper et mer demokratisk medielandskap der alle kan være både forbrukere og produsenter av nyheter.

Les også: Store mediekonsern tar majoriteten av pressestøtten

Og dette er bare starten. Samtidig som det genereres stadig mer mediamateriale på sosiale plattformer – der alt fra privatpersoner til nyetablerte nisjemedier eller offentlige profiler deler meninger og analyser, tar bilder og videoer i samtid, og langt enklere får sine budskap spredt både vidt og målrettet – vil også etablerte kanaler bli nødt til å følge etter ved å produsere innhold som en rapporterende kurator for hva som foregår på digitale plattformer.

Med andre ord vil folkemedia generere en eksponesielt større andel av informasjonen som deles, noe som ytterliger styrker den negative spiralen som gjør tradisjonelle medier stadig mindre relevant.

Kanskje er det på høy tid at medielandskapet utvikler seg videre, med mindre fokus på tradisjonelle aktører, og mer på den brede, folkelige kraften som agerer raskere, desentraliserer innflytelse og som åpner for en friere diskusjon med mer demokratisk deltakelse?

Artikkelforfatter er ansatt i Ipsos.