Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger. Innlegget er skrevet sammen med Stein Olav Kåsa.

Det er lett å dra paralleller til Terra skandalen når vi ser nærmere på Morrow fadesen i Arendal.

Forløpet til som ble kjent som Terra skandalen var at en rekke småkommuner ble lurt av sleipe selgere til å låne for å investere i gjennområtne fondsprodukter.

Lureriet ble et økonomisk mareritt for kommuner som Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Narvik, Kvinesdal og flere andre som tapte ca 1,4 milliarder kroner.

«Same shit new wrapping» heter det over dammen.

Dette ordtaket er dekkende for utviklingen i det som i det som i ettertid kommer til å hete Morrow skandalen.

Morrow etableringen i Arendal skulle bli tidenes gullgruve for kommunen, pengene skulle strømme inn i en skakkjørt kommuneøkonomi.

Tallene i kommunekassa er så blodrøde at man skulle tro at posisjonens politikere hadde gått i skole hos Aksel Nicolay Herlofson, mannen bak det såkalte «Arendalskrakket» for 150 år siden.

Det er lett å trekke frem Terra skandalen når man ser hvordan den pyramidespillende tilkarringsindustrien lurer med seg politikere og statlige investeringsfond på et rotterace mot et «Grønt nirvana»

Oppskriften er enkel- lov 2500 nye arbeidsplasser, en grønn visjon og fagre løfter.

Når kommunene sitter igjen med skjegget i den grønne postkassa, er det bare å dra videre til neste destinasjon og selge inn den samme historien.

Litt som gamle dagers selgere av slangeolje som måtte komme seg brennkvikt ut av byen etter å ha lurt halve byen på det lokale makedet.

Morrow fikk nylig et lån på 1,5 milliarder, dette feiret de med å si opp 50-60 av sine ansatte og samtidig sette Arendal kommune i dyp økonomisk krise, når de høfflig takker nei til trinn 2 av den enorme batteritomta som Arendal kommune velvillig har tilrettelagt for Morrow.

Nå løper rentene på lånet for denne investeringen, 350 000,- i måneden i årevis fremover.

I tillegg har batteriposisjonen bestemt seg for å låne penger for å flytte renovasjons anlegget, i tilfelle Morrow trenger mere plass.

En rådyr utvidelse av Arendal havn var også tvingende nødvendig, da Morrow skulle skipe batteriene ut batteriene sine denne veien.

Så har vi Batteriveien «parodiveien» der første trinn er helt ferdig.

Resten skulle finansieres gjennom et bevilget tilskudd fra fylkeskommunen, kommunen og staten.

Totalt estimert kostnadsanslag er på 500  millioner, Herlofsons etterfølgere må nok ut på lånemarkedet for å skaffe til veie sin del her og.

Å energi har pant i luftslottet på hele 5,2 milliarder, i tillegg har Innovasjon Norge pant for 6 milliarder i verdier som tilsvarer en brøkdel.

Disse pengene kan nok ansees som tapt.

Verst er det for Arendals innbyggere som nå må bo i en dysfunksjonell kommune som ikke lengre kan oppfylle sine lovpålagte oppgaver, samt strømkunder og eiere av Å energi som må anse pengene som tapt.

De kan jo selvfølgelig selge sin del av aksjeposten i Morrow for å få inn noen sårt tiltrengte kroner, men dessverre er denne verdien barbert bort.

Både i Terra skandalen og Morrow etableringen lot naive kommunepolitikere seg lokke av sleipe pyramidespill selgere som gjorde seg rike på fellesskapets penger, mens kommunene satt igjen med økonomiske problemer, akkurat som deltakerne i et pyramidespill ofte gjør.

Under Terra skandalen ble kommunene fristet av løfter om høye avkastninger på investeringer, men endte opp med store tap og økonomiske vanskeligheter.

På samme måte ser vi nå at kommuner blir lokket inn i meningsløse grønne prosjekter som Morrows engasjement i Arendal, hvor forretningsmodellen ser ut til å gjøre pyramide eierne rike på bekostning av fellesskapet.

Den store forskjellen mellom disse to tilfellene er at under finanskrisen var det småsparernes penger som forsvant oppover i pyramiden.

Nå er det våre skattepenger som regjeringen ødsler ut til prosjekter som ikke nødvendigvis har noen reell verdi for samfunnet.

Disse «grønne» prosjektene blir ofte presentert som bærekraftige og framtidsrettede, men i realiteten vil de som i Arendals tilfelle være like skadelige for kommunens økonomi som Terra skandalen var.

Det er viktig at vi lærer av historien og ikke lar oss lure av glansbilder og tomme løfter fra sleipe selgere.

Kommunene må være kritiske og grundige i sine vurderinger av slike prosjekter.

Når vogna med «snake oil» har parkert på torget er det bare å jage svindleren videre, eventuelt rulle vedkommende i tjære og fjær.

Vi må ta lærdom av Morrow historien slik at ikke flere småkommuner havner i situasjonen Arendal er i nå.

Vi må sikre at våre skattepenger blir brukt på en måte som faktisk gagner fellesskapet, og ikke bare beriker noen få på toppen av pyramiden.