Dette er en kommentar.

Da Trump først annonserte at USA skulle «ta over» Gaza på en felles pressekonferanse med Israels statsminister Benjamin Netanyahu, ble det mottatt med vantro. Det var aldeles «uhørt». En uke senere er det i ferd med å bli akseptert.

Det omtales som «etnisk rensing». Man flytter en hel befolkning for å løse en territoriell, historisk konflikt mellom to identitetsgrupper. Slik gjorde man historisk, men det har vært tabu etter andre verdenskrig i Vesten.

Det tabuet har Trump brutt.

Ideen er logisk, endog intuitiv. Man trenger ingen ekstraordinær intelligens for å tenke det ut. Folk har fortsatt å tenke i sitt stille sinn om slike løsninger selv om det var tabu å si. På den israelske høyresiden har man snakket høyt om det en stund. Implisitt er det israelsk de facto politikk både i Gaza og på Vestbredde.

Men at det er USA som skal ta over Gaza, snarere enn Israel, er noe helt nytt. Og på Netanyahus reaksjon da Trump annonserte det, kan det tyde på at han ikke var helt forberedt.

For å si det mildt.

Just look at Netanyahu's reaction when Trump announces that "the U.S. will take over the Gaza Strip."

You tell me, does he seem thrilled?pic.twitter.com/B8e5pqgz8W

— Red Pill USA (@Red_Pill_US) February 5, 2025

Trumps initiativ er kreativt inntil det ubegripelige, og det markerer overfor Israel og den muslimske verden, at USA ikke er Israels lakei.

Dermed er forslaget, som innebærer «etnisk rensing», også mer spiselig for de arabiske lederne.

Det er ikke Israel som overtar, slik antakelsen var tidligere at de ønsket. Gaza blir en slags «business hub» der araberne skal spille en hovedrolle selv.

Les også: Trumps erkjennelse om «etnisk rensing» i Gaza som en mulig løsning (+)

Men palestinerne blir satt på sidelinjen.

Kommentarer de første dagene etter Trumps annonsering, var stort sett i galeien «dette kommer aldri til å skje», «det er bare noe Trumps sier uten å mene det».

Tanken er simpelthen så utenfor mulighetsvinduet (Overton-vinduet) at det ikke lar seg begripe av de fleste.

Men Trump gjentok det, og tirsdag denne uken var vi vitne til et pressetreff i forbindelse med et besøk i Det hvite hus av kong Abullah av Jordan.

Trump har nevnt Jordan og Egypt som land palestinerne fra Gaza kan flytte til. Jordan har hatt store problemer med palestinske «flyktninger» tidligere. En standard antakelse har vært at enda flere palestinere vil destablisere dem ytterligere.

Men det var en underdanig konge som satt sammen med Trump. Kongen avviste ikke planen, han henviste til en skisse som Egypt skulle komme opp med.

– Endelig ser jeg noen som kan ta oss over målstreken. Jeg har troen på at vi kan få fred og orden i regionen. Jeg vil støtte Trump i å nå det målet. Mange land vil hjelpe, sa kongen.

Og Trump var krystallklar, selvsikker. Dette kommer til å skje. Det er bare detaljene som gjenstår.

Pressekorpset hamret løs med spørsmål.

– Palestinerne ønsker ikke leve på Gazastripen. De er der bare fordi de ikke kjenner noe annet. Men det er helvete der. Ingen andre steder i verden lever mennesker i så grusomme tilstander som palestinerne. Og hvert tiende år blusser disse konfliktene opp, sa Trump til pressen.

Presidenten mener løsningen hans for det krigsherjede landområdet vil bli fantastisk for palestinerne, og at de vil «forelske seg» i løsningen hans.

Trump sa videre at han kjente til innholdet i Egypts forslag og at det var i tråd med det han foreslo.

Etter pressemøtet prøvde en hardt presset konge å forklare seg.

– Jeg gjentok Jordans urokkelige posisjon om at palestinere i Gaza og Vestbredden ikke kan tvangsflyttes, sa han etter tirsdagens møte i Washington.

Og det er trolig når det gjelder graden av tvang vs. frivillighet at det videre innsalget fra Trump vil skje.

For han fremstiller det som et tilbud palestinerne ikke kommer til å si nei til. Det er til deres eget beste.

Og det er ikke urimelig. For det er sannsynlig at Gaza vil bli ødelagt med jevne mellomrom dersom palestinerne fortsetter som før.

Denne «frivilligheten» er så det de arabiske lederne kan omfavne når de skal selge inn sin egen aksept for Trumps plan. Og slik dette pressetreffet forløp, virker det sannsynlig at Det hvite hus nå føler seg overbevist om at de har klart det umulige: Araberne har kapitulert og vil bidra til nettopp den løsningen Trump har skissert.

Det tok bare en uke.

At gjennomføringen blir vanskelig, og at det neppe er slik at alle drar frivillig, er en underordnet sak i øyeblikket. Det kan USA «deale» med senere.

Hva er det vi er vitne til?

Jeg har fulgt internasjonale forhold siden den kalde krigens slutt. Det var min yrkesvei fra 1995-2017, som offiser, diplomat, etterretningsanalytiker, Nupi-rådgiver og «operatør». I 2015 ga jeg ut boken «Hva truer Norge nå? Sikkerhetspolitiske selvbedrag etter den kalde krigen»

Det som skjer under Trump 2.0 er simpelthen noe helt nytt. Det er, som man sier på engelsk, «mindboggling» (overveldende, ufattelig, forbløffende).

Trump gjør det ikke alene. Mange av dekretene som nå settes i verk er planlagt over lang tid i den «pausen» han hadde fra 2021. Det er et apparat av mennesker som nå har kastet seg over oppgavene.

Men mulighetene til å gjennomføre det, om det er seg slanking av offentlige utgifter gjennom Musks DOGE, nedsteningen av mangfoldsprogrammer (DEI), innføring av toll, overtakelsen av Gaza, Grønland, Panama-kanalen etc, strømmer fra Donald Trump som person.

Man skal vokte seg for å henfalle til nesegrus beundring for Trump, men også for å se en maktsyk fascist i ham. Vi vet ikke ennå hva vi står overfor. Det er trolig ikke sikkert han vet selv hvor denne reisen tar ham, og oss andre.

Jeg tror Trump handler i stor grad på instinkt, men etter en metode. Han kaster ut ideer og planer utfra hva han aner kan være mulig. Og så justerer han retorikk etter reaksjonene eller mangel på reaksjoner.

Han bryter bevisst med den etablerte konsensus der han mener det finnes bedre løsninger og sunn fornuft som taler for noe annet. Men sunn fornuft kan ha blitt behandlet som tabu tidligere.

Trumps metode er ulikt alt annet vi har sett fra en statsleder i moderne tid. Vi har vent oss til at lederen, presidenten, skal være den mest forsiktige av alle. Den som veier frem og tilbake basert på ulike råd. De kreative skal være rådgiverapparatet. Den «stødige hånden» er mannen på toppen.

Slik er det ikke nå.

Og det skaper en helt annen dynamikk. Vi er som med på en ny reise.

Man kan merke at det går for fort i svingene for de fleste. Norske medier har nesten gitt opp å dekke de ulike nye presidentordrene og utspillene som skjer. De er overveldet og klarer ikke å ta det innover seg.

Det samme gjelder egentlig også amerikanske medier. Det er så mange «store» saker og endringer som genereres fra Trump og hans folk at det er ikke båndbredde nok til å håndtere det for mediene og for folk flest. Mange tiltak går mer eller mindre under radaren. Det er helt spesielt å observere.

iNyheter og undertegnede er ikke immun selv. Det krever fullt fokus å prøve å følge med, langt mindre å fordøye, analysere og presentere det.

I en slik situasjon er det riktig å gå direkte til kildene, til Trump og hans folk. Vi må høre hva de sier og skriver. For de mener det. Et eksempel i så måte er en tale JD Vance holdt på et toppmøte om AI i Paris denne uken.

Han refset EU for sensur av legitime meninger, overregulering og frykt for AI og en energipolitikk som ikke kunne levere. USA ville kjøre videre proaktivt, sa Vance. Han «advarte» også EU mot å pålegge de store amerikanske IT-gigantene begrensninger og sa med dårlig skjult henvisning til Kina at man ikke burde basere seg på billig teknologi fra autoritære regimer med en agenda.

Det var interessant å se ansiktsuttrykkene til de andre statslederne i salen. Dette var ikke de sedvanlige selvfølgeligheter som man er vant til at blir formidlet av ledere i slike fora. De lyttet, prøvde å få med seg hva som ble sagt.

Det som ble sagt var faktisk betydningsfullt.

Og det er noe nytt.

Tenk det.

Vi er ikke vant til at lederne våre sier noe interessant eller noe vi ikke allerede forventet.

Jeg er som dere kan merke altså begeistret for det Trump bringer inn.

Men samtidig er det naivt å suspendere sin kritiske sans. For det er upløyd mark vi er på vei inn i. Og Trump er bare et menneske, det er også folkene rundt ham.

Det er ikke bare småstater som blir utfordret, og også mektige aktører med atomvåpen deltar i denne verden.

Det er heller ikke slik at vi ikke må være på vakt overfor maktmisbruk også fra Trump og de han delegerer myndighet til.

Han kan i frustrasjon med føderale dommere som stopper dekretene hans etablere en overkjøring av maktfordelingsprinsippet etablert av grunnleggerne av statsforfatningen. Kanskje er det riktig nå, kanskje er «det nye» i trygge hender hos Trump.

Kanskje ikke.

Men det er uansett et system som kanskje nå rives ned. Strukturer og byråkrati som har blitt dysfunksjonell og vært på overtid.

Men strukturer som ikke lett kan erstattes med noe vi vet konsekvensene av.

I tiden fremover skal vi iNyheter prøve å henge med i svingene etter doningen Trump nå trykker gasspedalen ned i. Det er en fantastisk spennende tid, den er kompleks og uoversiktlig.

Utfallene er ikke gitt.

Trumps pressekonferanse med kong Abdullah er et must å få med seg og kan sees her.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Trumps erkjennelse om «etnisk rensing» i Gaza som en mulig løsning (+)