Dette er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Under kommer noen betraktninger om løgn og sannhet i offentlige institusjoner sammenlignet med sivilsamfunnet. Hvorfor hylles statsminister Støre selv om han er grepet i løgn flere ganger og hvorfor fordømmes president Trump?

Mennesket er den eneste arten som har språk og språket skiller seg kategorisk fra kommunikasjon ellers i dyreriket. Noen tror språket oppsto under siste istid mens andre mener at våre forfedre har hatt språk i en million år eller lenger.

Hvilke krefter som drev utviklingen mot språk, er usikkert. Umiddelbart kan det virke åpenbart at språkets utvikling skyldtes fordelen med informasjonsdeling, men språket åpnet for gratis passasjerer som kan bedra og manipulere andre for egen vinning.

Trolig var en felles forståelse av sannhet nødvendig for at språket skulle kunne etablere seg blant våre forfedre. Folk måtte ha tillitt til at ytringer som regel korresponderer med virkeligheten og at folk stort sett snakker sant. Ellers ville gratispassasjerers løgn føre til undergraving av språket.

Sannhet vant heldigvis framfor løgn for ellers ville vi ikke ha språk i dag. Det er uklart hvorfor sannhet vant, men det har kanskje hatt med at tillitt innad i gruppen var viktig for gruppeoverlevelse i steinalderen.

Språket utviklet seg da våre forfedre levde i små grupper med opptil 150 mennesker. Gruppene var preget av frivillighet og ingen hadde rett til å tvinge andre mot sin vilje, men mellom gruppene var det ofte voldelige konflikter. Sannhet var viktig innad i gruppen, men kanskje ikke mellom gruppene. I konflikter mellom grupper var bedrag som bakhold vanlig.

Hva betyr ovenstående for dagens klima for sannhet og løgn? For det første er språket nå som før grunnleggende knyttet til forventningene om at vi snakker sant. Kanskje er dette forankret i våre gener. For det andre taler utviklingshistorien for at forventningene om sannhet er knyttet til den gruppen vi tilhører og historisk var denne gruppen preget av frivillig samkvem.

Vi lever ikke lenger i små grupper som i steinalderen, men det er kanskje en evolusjonær arv at vi fortsatt har en tendens til å identifisere oss med ulike grupperinger i samfunnet. Sivilsamfunnet er basert på frivillighet.

Konflikter mellom ulike grupperinger i sivilsamfunnet søkes løst gjennom frivillig samkvem hvor privat eiendom er viktig. Frivillig samarbeid er basert på respekt for sannhet og det er grunnen til at sivilsamfunnet er preget av tillit mellom individer og grupperinger.

Statlige grupperinger skiller seg fra sivilsamfunnets grupperinger ved at de benytter virkemidler basert på «legitim» vold per definisjon. Statlige grupperingers relasjoner til sivilsamfunnets grupperinger minner om forholdet mellom ulike grupper i steinalderen hvor konfliktnivået kunne være høyt og hvor den gjensidige respekten for sannhet trolig var relativt svak.

Hvis ovenstående stemmer er det grunn til å forvente at terskelen for løgn er mye lavere mellom staten og sivilsamfunnet enn innad i staten eller innad i sivilsamfunnet. Det er derfor grunn til å mistenke at politikere og byråkrater lyver overfor sivilsamfunnet dersom dette er tjenlig og motsatt lyver sivilsamfunnets mennesker for staten når det er lite risikabelt.

Politikere beskyldes ofte for å lyve. Statsminister Støre er for eksempel tatt i løgn flere ganger. Særlig avslørende var det da han løy i et TV2 intervju i 2011 om samtale med Hamas. Byråkrater løy under coronapandemien. Helsedirektoratet brøt med etablerte retningslinjer for pandemihåndtering da landet ble stengt ned 12. mars 2020 og bedro dermed befolkningen.

Offentlig ansatte forskere løy da de vinteren 2020 publiserte en artikkel i et renommert tidsskrift og benektet at coronaviruset var lekket fra Wuhan laboratoriet. Politikere, byråkrater og offentlig ansatte leger løy da de påsto at munnbind og meteren hindret smitte. Det ble også klart etter hvert at løgn ble brukt for å fremme vaksinering av befolkningen.

Politikerne løy da de forsikret befolkningen om at strømkablene til Tyskland og Storbritannia ikke ville fordyre strømregningen i særlig grad. Støre løy da han sa at tak på strømprisen ikke var aktuelt. Eksemplene er utallige. Ovenstående dreier seg om løgner og ikke at man tok feil. Alle feiler til tider, men løgn er å bevisst bedra andre.

Det oppsiktsvekkende er at disse løgnene oftest ikke får konsekvenser for løgnere med tilknytning til staten. Det kan komme av at disse løgnene er beregnet på sivilsamfunnet og innad i gruppen aksepteres disse løgnene for ulike formål (for eksempel vaksinering av befolkning).

Hvorfor ble ikke regjeringen Solberg stilt for riksrett etter alle løgnene under pandemien? Å protestere mot en statlig «sannhet» kan derimot få alvorlige konsekvenser slik charter Svein opplevde da han brente et munnbind. Det hjalp ikke at han hadde rett.

Polariseringen i samfunnet i dag kan forklares av at individer uunngåelig identifiserer seg med ulike grupperinger. Det går et skarpt skille mellom grupperinger i sivilsamfunnet og grupperinger tilknyttet staten (politiske partier, direktorater, departement, offentlige institusjoner og organisasjoner som finansieres helt eller delvis av staten).

Vår evolusjonære arv sikrer høy tillitt innad i grupperingene i sivilsamfunnet og innad i grupperingene i staten, men større grad av mistillit på tvers av grupperingene.

Personlig har jeg hele mitt yrkesaktive liv for det meste jobbet i det offentlige helsevesenet, men jeg identifiserer meg likevel med sivilsamfunnets liberale grupperinger. Jeg har derfor hatt gode muligheter til å observere på nært hold de som identifiserer seg med staten og som kommer med skråsikre påstander hvor mange i sivilsamfunnet tviler.

Noen eksempler er at klimakrisen er en eksistensiell krise, Trump har diktatoriske ambisjoner, Putin planlegger angrep på Vest-Europa, Israels krig mot Gaza er et bevisst folkemord, presidentvalget i 2020 ble ikke stjålet fra Trump, stormingen av kongressen i 2020 var forsøk på statskupp, vaksiner reddet 20 millioner fra å dø av Covid.

Jeg vet ikke nok til å hevde med sikkerhet at alle disse påstandene er feile eller sanne, men det er oppsiktsvekkende etter mitt syn hvor sikre de som identifiserer seg med staten er på disse områdene. Et komisk eksempel er en artikkel i det renommerte medisinske tidsskriftet JAMA i desember 2020. Forfatteren er bekymret for vitenskapelig uvitenhet (falsk tro) blant folk og nevner tre eksempler: manglende aksept for at munnbind virker, antivaksine oppfatninger og konspirasjonsteorien om coronavirusets opprinnelse. Han prøver faktisk å forklare falsk tro med å vise til studier av pasienter med demenssykdommer.

Det særlig morsomme her er at de tre eksemplene han bruker på falsk tro, i virkeligheten har vist seg å stemme. Grunnen til at folk kan fremstå så ukritisk sikre tror jeg er at det de hevder, er allment akseptert i den gruppen de identifiserer seg med.

Det er en asymmetri mellom de statlige og de sivile grupperingene. Statens virkemidler er basert på «legitimt» monopol på vold mens sivilsamfunnet er basert på frivillighet. Staten kan pga sin makt lettere komme unna med løgn enn sivilsamfunnet. Sensur, «faktasjekkere», kamp mot desinformasjon og feilinformasjon med forsøk på opprettelse av sannhetsministerier, fengselsstraff eller bøter for personer med lovbestemte «uakseptable» meninger er eksempler på virkemidler som staten benytter for rydde unna ubehagelige sannheter.

Frivilligheten i sivilsamfunnet er derimot en effektiv mekanisme for å luke ut løgn. En handelsmann som bedrar sine kunder, er snart konkurs. Det er derfor åpenbart at løgner har en større tendens til å bevares over tid i staten, mens de mer effektivt lukes ut i sivilsamfunnet. Det innebærer mye mindre risiko for den enkelte å underkaste seg løgner i staten enn i sivilsamfunnet.

I praksis har derfor staten lisens til å lyve slik den har lisens til å stjele (beskatning av folket). Lisensen til å lyve forsvares til og med slik biologen Bjørn Grinde gjør i en kronikk i Aftenposten.

Støre er fortsatt statsminister og hylles av hovedstrømsmedia til tross for sine løgner. En grunn til den store motstanden mot president Trump er at han ikke ser ut til å identifisere seg med den amerikanske staten, men tvert imot vil «drenere sumpen». Avsløringene rundt USAid er til dels oppsiktsvekkende og forsøkes stanset.

Det pussige (eller kanskje ikke) er at sannhetene om USAid ønskes holdt skjult. Det skal bli interessant å se om Trump klarer å fortsette denne kampen mot sumpen. Hvor langt kommer de som identifiserer seg med staten til å gå for å hindre at sannhetene om dypstaten ser dagens lys?

Et viktig faktum etter mitt syn er at sannhet forutsetter frivillig samkvem. Det var trolig slik språket basert på respekt for sannhet oppsto i frivillig samkvem innad i gruppen i steinalderen. For sannhetssøkende er det derfor viktig å begrense statens makt så mye som mulig slik jeg ser det.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal

Hvor var du da Mímir Kristjánsson banket Erna Solberg?