Gaza-krigen har ført til en bratt nedgang i støtten til Hamas, men oppslutningene om de politiske og religiøse målene til organisasjonen er fremdeles stor blant befolkningen i Gaza.

Det viser meningsundersøkelser foretatt av Palestinian Center for Policy and Survey Research (PSR). Undersøkelsene er gjengitt i Foreign Affairs og ble gjennomført før krigen startet 7. oktober i 2023 og i januar i år etter den 15 måneder lange krigen, som nå ser ut til å ha blusset opp igjen.        

Før krigen begynte, hadde Hamas en oppslutning på 34 prosent, mens den i januar i år hadde falt til 20 prosent. Den forholdsvis lave oppslutningen på 34 prosent like før krigen mener forskerne i PSR skyldes flere faktorer, som stagnasjon i levestandarden, at Hamas ikke hadde holdt sitt løfte om krig med Israel og opprettelse av en egen, palestinsk stat. Direktør Khalil Shikaki i PSR, mener at Hamas sin igangsetting av krigen kan ses på som et forsøk på å bryte ut av en politisk bakevje og stillstand.

 Etter at krigen brøt ut, steg oppslutningen om Hamas til over 50 prosent, viser en undersøkelse fra mars i 2024. PSR forklarer denne økte oppslutningen i krigens begynnerfase med at innbyggerne i Gaza trodde Hamas ville vinne krigen mot Israel. Mange tap av menneskeliv, enorme materielle ødeleggelser og med store deler av lederskapet i Hamas likvidert av Israel, er det nok ikke mange palestinere som lenger ser for seg en seier i krigen. Det går fram av undersøkelsene, som er utformet av forskere fra Artis International og Oxford University’s Changing Character of War Center. 

HAMAS DET BESTE ALTERNATIVET

 Selv om krigen har ført til en nedgang i oppslutningen om Hamas, har det ikke vært noen økt oppslutning i Gaza-befolkningen om andre politiske organisasjoner, som PLO. Svarene i undersøkelsen viser at de fleste ikke mener noen politisk organisasjon representerer folket på en god og sannferdig måte. De mener også at lederskapet i Israel ivaretar interessene til jødene bedre enn det de palestinske lederne gjør. PSR-direktør, Khalil Shikaki, sier at palestinerne likevel ser på Hamas som det beste politisk alternativet.

Det er ikke bare Hamas som har fått mindre støtte, også de små, konkurrerende organisasjonene har minsket oppslutning i befolkningen. Hamas arbeider hele tiden for å styrke oppslutningen, og mesteparten av befolkningen støtter fremdeles de politiske målene til Hamas, som vil at sharia-lovene fortsatt skal gjelde, at palestinerne skal få flytte tilbake til landet de mistet da Israel ble opprettet i 1948, og at de har rett til en egen stat.

 Selv om oppslutningen om Hamas har gått ned, står befolkningen i Gaza fast på sin palestinske og religiøse identitet, og de føler en sterk tilknytning til landet sitt. Undersøkelsen til PSR viser også at Hamas har stor betydning for folket i Gaza ved at de, uten å ytre direkte politisk støtte til organisasjonen, identifiserer seg med Hamas og organisasjonens målsetting. Den identifikasjonen som folket føler til Hamas, ligner på den gruppeidentifikasjonen som man har sett i undersøkelser i Ukraina, Libya, i kurdiske deler av Irak og i ekstreme bevegelser som ISIS da denne organisasjonen hadde størst kontroll i Irak i 2015-16. 

EN RELIGIØS KONFLIKT

 Med slike sterke identifikasjoner der gruppen blir betrakter som noe hellig, så, blir også viljen til å forsake stor, også å ofre ens eget liv for gruppen. Personlig sikkerhet og trygghet for familien blir satt til side i kampen mot fienden, og det blir ikke plass for forsoning og vilje til fred med Israel. Innbyggerne i Gaza ser også på konflikten med Israel snarere som religiøs enn politisk. I januar-undersøkelsen til PSR var det 67 prosent som definert seg som religiøse, og 31 prosent som definerte seg som strengt religiøse. Sekulære Gaza-folk nærmest ikke eksisterende. Det er de mest religiøse som sterkest støtter Hamas. De to religiøse grupperingene ser også på jødene som mindre menneskelige enn seg selv og seg selv som åndelig sterkere enn jøder og amerikanere. 

Ett av spørsmålene i undersøkelsene var hva slags løsning på krigen som befolkningen ser på som godtakbar og virkelighetsnær. Før krigen var det et klart flertall for en tostatsløsning, mens 20 prosent støttet en løsning som består i en avvikling eller ødeleggelse av Israel. I januar-undersøkelsen var det 48 prosent som støttet en tostatsløsning, mens 47 prosent ønsket en oppløsning av staten Israel, og fem prosent støttet en demokratiske og flernasjonal stat med like rettigheter for arabere og jøder.

ØNSKER OPPLØSNING AV ISRAEL 

Av de 48 prosentene som går inn for en to-statsløsning, er det 20 prosent som ønsker en deling etter grensene fra krigen i 1967. Resten vil ha en tostatsløsning som enten tar utgangspunkt i retten til å vende tilbake til nåværende Israel (17 prosent), eller som ønsker de grensene som ble trukket av FNs delingsplan for Palestina i 1947 (11 prosent). Av de 47 prosent som ønsker en avvikling av Israel, er det et klart flertall for en palestinsk stat styrt av sharia-lover der jødiske innbyggere blir godtatt, men ikke at jødene skal ha fulle rettigheter (27 prosent). En mindre gruppe ønsker å kvitte seg med jødiske immigranter og deres etterkommere, men de vil tolerere etterkommere av jøder som bodde i regionen før sionismen kom til Palestina. Hvordan det skal tolkes, er uklart.

Meningsundersøkelsene i Gaza viser, til tross for lav direkte politisk støtte til Hamas, at befolkningen er villig til personlige ofre og forsakelser som kan sammenlignes med det samholdet og den felles identifikasjonen man finner i ekstreme islamske grupper som ISIS. Da hjelper det kanskje ikke med tilbud husrom, mat og andre livsfornødenheter og tro at det kan sikre fred og stabilitet i området. Når man også tenker på at det i Israel også er de mest ekstreme politiske kreftene som vinner mer fram, så ser utsiktene til fred å være heller dårlige. 

MANGE HAR FLYTTET FRA ISRAEL 

I Israel har det vært og er det en sekulær opposisjon som i stor grad består av europeiske askenasi-jøder. Denne tidligere så sterke gruppens innflytelse er på retur. Hundretusenvis av dem skal ha forlatt Israel etter at Gaza-krigen brøt ut, mens den politiske og ekstreme høyresiden, som dominerer regjeringsmakten i landet, stadig får mer makt.

Disse uforsonlige og innflytelsesrike grupperingene rekrutteres, kanskje paradoksalt, i stor grad fra jøder som er kommet fra landene i Midt-Østen og Nord-Afrika. Deres uforsonlighet mot palestinerne kan kanskje tilbakeføres til at deres forfedre mer eller mindre følte seg tvunget til å forlate sine arabiske hjemland da Israel ble opprettet på slutten av 1940-tallet.

De som tror på fred og forsoning mellom palestinere og jøder, må være optimister av et særegent slag. Det er lite som tyder på fred i det materialet som PSR har lagt fram og som nylig ble publisert i det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs. Januar-undersøkelsen i år ble utført blant 500 personer, 248 kvinner og 252 menn i hele Gaza-området.