Det er en rekke partier som stiller til nasjonale valg uten å enda være representert på Stortinget. Av dem er det tre som skiller seg ut på størrelse, mediedekning og antall folkevalgte. Men av disse igjen, er det bare Konservativt som ikke har vært utfordret med intern uro og offentlig maktkamp.

Partiet fortsetter veksten og troner for første gang øverst blant de såkalte Andre. Med et snitt på 1 prosent på samtlige nasjonale meningsmålinger i mars, overgår partiet nå både INP og Norgesdemokratene.

Konservativt har i løpet av årets tre første måneder mer enn doblet oppslutningen, og går fra 0,4 prosent i januar til 0,6 prosent i februar og når nå milepælen 1,0 prosent blank i mars – basert på et gjennomsnitt av 7 nasjonale målinger, med over hele 7000 respondenter totalt, ifølge Poll of polls.

I én enkeltmåling fra mars fikk partiet så mye som 1,7 prosent nasjonalt.

Samtidig har INP falt jevnt siden partileder Owe Waltherzøe gikk av på tampen av 2023, og har nå gått fra sitt beste på rundt 4 prosent til nå bare 0,9 prosent, med jevn nedgang de siste månedene.

Norgesdemokratene har på sin side ligget stabilt på rundt 0,5 prosent de siste månedene. Med få unntak har de stagnert på overkanten halvprosenten siden midten av 2023, ned fra en topp på mellom 1-2 prosent mellom august 2021 og mars 2022.

Konservativt markerer seg dermed som det eneste småpartiet i vekst.

– Folk kjenner på utrygghet og uro. Konservativt gir trygge verdier og klare svar på veien fremover. Den grenseløse liberal-marxismens tid forsvant med Biden ut av Det Hvite Hus og ut av vestlig politikk, sier partileder Erik Selle til iNyheter.

Vekst i bibelbeltet – og nord

Utviklingen til Konservativt har vært jevnt stigende, og partiet viser nå bedre resultater enn de som lenge har vært betraktet som de sterkeste utenfor stortingssalene. Spesielt godt gjør Konservativt det i Agder og Rogaland – det såkalte «bibelbeltet» – hvor partiet jevnlig har ligget rundt én prosent i fylkesmålinger siden nyttår.

Det samme området ga også høyest oppslutning i kommunevalget i 2023. Partiet ser ut til å ha en sterk grunnmur kjernevelgere i kristenkonservative velgere.

Flere av partiets mest profilerte politikere, som partileder Erik Selle, folkevalgte Simon Friis Larsen og Truls Olufsen-Mehus, har dessuten bakgrunn fra kristne miljøer. Spørsmålet er om partiet fortsatt assosieres med det gamle «PDK-stempelet» og om dette kan virke negativt for konservative velgere som ikke er religiøse.

Partileder Erik Selle avviser stempelet som nisjeparti.

– Nei, hele det politiske klimaet er betydelig endret hvor både Senterpartiet, FrP og KrF har begynt å fremstå retorisk konservative. Jeg tror velgerne ønsker en politikk som er tydelig på Norges verdigrunnlag, og det er Konservativt, sier han til iNyheter.

Også i nord peker pilene opp. I en fersk fylkesmåling for Finnmark får Konservativt hele 1,9 prosent.

Samtidig er Finnmark det fylket hvor det kreves færrest stemmer for å bli valgt inn på Stortinget. Med omtrent 5 000 kan man komme inn på direktemandat, noe Pasientfokus klarte i 2021. Dette utgjorte imidlertid 12,7 prosent oppslutning. Med rundt 2 prosent oppslutning vil Konservativt ligge på underkanten 800 stemmer.

I Finnmark stiller populære Truls Olufsen-Mehus som førstekandidat.

– Min egen digitale tilstedeværelse har eksplodert med 1,7 millioner visninger i mars og partiets Tiktok-konto har tatt helt av, sier Olufsen-Mehus om partiets vekst.

Han tror mange setter pris på at noen våger å peke på fredsforhandlinger i Ukraina til tross for at det er blitt politisk ukorrekt, samt at noen enda våger å støtte Trump som president når alle andre bøyer av.

Videre har Konservativt blitt målt til 1,7 prosent i Buskerud.

Les også: Politikernes undergraving av folkets vilje

– Velgerne vil ha tydelige verdier

Olufsen-Mehus mener den politiske suksessen handler om nettopp tydelighet og vilje til å stå i kontroversielle saker.

– At vi fortsetter å bli stående i sak etter sak er det eneste vi trenger å gjøre, fordi ingen andre tør, vil eller kan det.

Partileder Erik Selle mener på sin side at partiets realpolitiske linje er sentralt for veksten. Han forklarer at den politikken Konservativt står for nå får gjennomslag i både utenrikspolitikk, forsvar, sikkerhet og landbruk.

– Inn i valget kommer EU og EØS avtalen til å bli tema hvor Konservativt vil ut av EØS avtalen, og styrke Norges forhandlingsposisjon internasjonalt. Vi tror ikke at en husmannskontrakt som gir norske EU-kåte politikere blankofullmakt til å dytte EU-direktiver ned halsen på folket er en god avtale.

Selle peker også på at formuesskatten og «det syke skattenivået til Støre-regjeringen» vil bli sentralt, samt å fjerne «klimapsykosebaserte investeringer og avgifter på speed», stanse islamisering og ukontrollert innvandring, og sikre trygghet og bygge opp forsvaret.

– Det er en renessanse for kjerneverdier, kjernefamilien og kjernekraft. Folk vil ha trygghet og god økonomi. Det vil og kan Konservativt levere, sier Selle.

Les også: Ann Jorun Hillersøy trekker seg som partileder i INP

INP er for snevre, ND er for uklare

Konservativt har i dag nær 3000 medlemmer, og forventer å passere milepælen i påsken. Ved valget i fjor fikk partiet valgt inn 13 representanter i 11 kommuner – flere enn Norgesdemokratene, men et godt stykke bak brakvalget til INP.

Konservativt ble også spurt om hvordan de skiller seg fra partiene de nå har passert. Der trekker de blant annet frem positivitet og bredt engasjement i partiet, med en intern tro på det de driver med. Ikke minst er de tilstede i media – spesielt kristen-media.

– INP er et veldig snevert fokusert parti. Vi er enig i at statens ansvar er å gi nasjonene lave strømpriser, og vi vet hvordan det skal gjøres. Men en nasjon bygger på et bredere verdispekter som påvirker skole, familie, institusjoner, forsvar etc., og der er INP utydelige, sier Selle til iNyheter.

Selv om Norgesdemokratene har mange gode standpunkt, er det verdigrunnlaget deres som skiller dem fra Konservativt, forklarer Selle videre.

– Nå trenger Norge å finne sine røtter, nasjonale idé og fremtidige verdigrunnlag. All politikk bygger på dette. Norge skal fortsatt være en kristen, økonomisk sterk og sikkerhetspolitisk trygg nasjon. Konservativts politikk har forankringen som gir dette resultatet, avslutter partilederen.

Med dette har partiet befestet sin posisjon som den sterkeste opposisjonen utenfor Stortinget, mens konkurrentene faller.

INP preges av intern uro, ND har stagnert, og Konservativt fortsetter å mobilisere systemkritiske og politisk hjemløse velgere – med tydelige verdier, en vilje til å si det ingen andre tør, og mot til å stå for det de mener.

Oppdatert 18:40, 02.04.2025: I en tidligere artikkel ble det ikke nevnt at Konservativt ble målt til 1,7 prosent i Buskerud ettersom Sentio ikke opplyste om Andre-partiene.