Norske NGOer, betydelig finansiert av dine skattepenger gjennom statsstøtte fra norske myndigheter, har i 2022 og 2023 brukt over 1,57 milliarder kroner på bistandsprosjekter i Afghanistan – et land kontrollert av Taliban siden august 2021.

Såkalte Ikke-Statlige Organisajoner (NGO), tungt finansiert av dine skattepenger, tvinger norske borgere til å delta i undertrykking og menneskerettighetsbrudd fra det autoritære islamistiske regimet ved å kanalisere penger gjennom institusjoner kontrollert av Taliban.

Arbeiderpartiets ulike utenriksministere har siden 2021 lovet at de setter krav til pengebruken og at det settes press på Taliban til å moderere fundamentalistisk og diskriminerende praksis, men til tross menneskerettighetsbrudd har den norske støtten trert imot økt år for år.

Dermed blir du ufrivillig ansvarlig for blant annet et utdanningssystem som ikke lar kvinner gå på skole og som driver fundamentalistisk indoktrinering, på grunn av en «frivillighets»-lobby overdrevent offentilig finansiert av politikere som ikke setter krav til pengebruken.

– Et Taliban-styre må vel være det mest ekstreme eksemplet på et regime som ikke har noen interesse av å samarbeide for at vi skal nå våre bistandsmål, sier Sløseriombudsmannen til iNyheter.

Indirekte støtte fra staten gjennom skattebetalernes penger

Ifølge Norads bistandsdatabase gikk 0 kroner direkte fra norske myndigheter til Afghanistan i 2022 og 2023. Likevel viser tallene at norske aktører brukte 1 569 409 000 kroner på prosjekter i landet i samme periode.

Av dette gikk:

• 770,8 millioner kroner via NGOer
• Resten via multilaterale organisasjoner og annet

Selv om norske myndigheter ikke direkte sender penger til Taliban, har de bevilget hundrevis av millioner i støtte til NGOene som sender penger til institusjoner kontrolert av terrororganisasjonen. Dette til tross for at norske borgere ble lovet at penger ikke skulle havne i Talibans styre.

Dette er de fem største postene NGOene rapporterte at midlene har gått til, ifølge Norads bistandsdatabase.

Hva bruker de skattebetalernes penger på?

De største formålene NGOene rapporterte at midlene var brukt på, var:

• Nødhjelp (Emergency Response): 218,3 millioner kr
• Diverse multisektorprosjekter: 133,2 millioner kr
• Grunnutdanning: 95,1 millioner kr
• Landbruk: 91,2 millioner kr
• Styrking av styresett og sivilsamfunn: 57,6 millioner kr

Selv om nødhjelp redder liv, er det grunn til alvorlig bekymring når norske skattepenger sendes til sektorer som utdanning og offentlig styring.

Det er nemlig terrororganisasjonen Taliban som kontrollerer offentlig styring og utdanningssektoren, med strenge reguleringer på hvem som får delta, hva som undervises, og som overholder lover i henhold til deres religiøse tolkning av Sharia.

Les også: Taliban forbyr vinduer: – Kan føre til uanstendige handlinger

Menneskerettighetsversting

Siden maktovertakelsen i 2021 har Taliban nektet jenter skolegang utover sjette klasse, og det er innført strenge kleskoder samt at kjønnssegregering er påbudt i undervisningen. Ifølge AP News er rundt 2,2 millioner jenter utestengt fra utdanning.

Taliban har dessuten brukt utdanningssystemet i Afghanistan som verktøy for ideologisk indoktrinering.

Pensumet er radikalt endret: sekulære fag som kunst, samfunnsfag og kultur er fjernet, til fordel for omfattende religiøse studier basert på Talibans tolkning av islam. Også omtale av menneskerettigheter, kvinners rettigheter og demokratiske verdier er fjernet fra lærebøkene. Bilder av mennesker og dyr er slettet, i tråd med Talibans forståelse av islamsk ikonoklasme.

I tillegg er flere sekulære skoler konvertert til religiøse madrasaher, som ensidig vektlegger teologisk undervisning.

Taliban styrker dermed sin ideologiske kontroll over neste generasjon, finansiert av norske skattebetalere, samtidig som internasjonale observatører advarer mot konsekvensene av at Afghanistans barn vokser opp i et utdanningssystem preget av ensretting og religiøs ekstremisme.

Grunnutdanning er blant tiltakene norske NGOer har sendt mest penger til.

Ifølge en rapport fra Landinfo (september 2023) har Taliban også gjeninnført religiøse lover som begrenser kvinners bevegelsesfrihet, forbyr kvinner i mange typer arbeid og innfører kjønnssegregering, samtidig som norske NGOer har sendt penger til «Styrking av styresett og sivilsamfunn».

Les også: Først var det kvinnene: Nå stiller Taliban nye krav til mennene

NGOene får milliarder i statlig støtte

Ifølge en artikkel fra Panorama Nyheter har de fem største norske bistandsorganisasjonene (Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna) mottatt over 60 % av totalt 50 milliarder kroner i statlig bistand over en tiårsperiode.

To av disse, Flyktninghjelpen og Røde Kors, er blant de 5 største bidragsyterne til Afghanistan. «I hele tiårsperioden 2012–2021 har de to nødhjelpsgigantene kapret om lag 80 prosent av all statlig støtte til humanitær bistand via norske organisasjoner.», skriver Panorama Nyheter.

Videre mottok Flyktninghjelpen 12,1 millioner USD og Røde Kors 6,2 millioner USD i 2023 for arbeid i Afghanistan, noe som tilsvarer henholdsvis omtrent 132 og 68 millioner kroner.

Les også: – Støre lar terrorister åpne ambassade i Oslo

Penger sendes uavhengig av ønsket effekt

I 2021 da Anniken Huitfelt (Ap) lanserte sitt ønske om å gjennoppta bistandsprosjekter til Afghanistan, til tross for at Taliban hadde kuppet regjeringen, understreket hun at pengene ikke skulle sendes direkte til myndighetene, men heller gjennom hjelpeorganisasjoner. «Vi vil kanalisere den gjennom FN-apparatet, og vi ønsker at den rettes direkte mot kvinneorganisasjoner i Afghanistan», uttalte hun til NRK.

Det var først satt av 325 millioner kroner, men den nye rødgrønne regjeringen økte summen med 50 millioner fordi behovet for bistand angivelig var større etter Talibans overtakelse. Videre skulle det gis ytterligere 200 millioner kroner til et nyopprettet FN-fond for Afghanistan.

I 2022 rapporterte Huitfelt at Norge skulle gi 700 millioner kroner til humanitær assistanse og bistand til Afghanistan det året, fortsatt kanalisert gjennom NGOer. «Vi vil bidra til grunnleggende tjenester som helse og utdanning, så sant både jenter og gutter har tilgang», uttalte og understreket hun. Hva gjelder at jenter faktisk ikke hadde tilgang på det tidspunktet, meldte utenriksministeren at hun forventet at Taliban skulle gjenåpne skolegangen.

Det gjorde de ikke.

I 2023 valgte regjeringen likevel å fortsette å støtte Afghanistan med bistand på 320 millioner kroner, som var en økning på 70 millioner fra hva som var først planlagt for året.

I 2024 ble det meldt at støtten ville økte med ytterligere 151 millioner kroner, opp fra de planlagte 550 millionene. «I Afghanistan er kvinner og jenter særleg utsette og treng for vår støtte. Derfor treng vi òg kontakt med Taliban, der vi seier tydeleg frå om vårt syn på den uakseptable behandlinga deira av mellom anna kvinner og jenter, uttalte utanriksminister Espen Barth Eide.

Å sette press ved å fortsette å sende penger kanalisert gjennom skattefinansierte, frivillige hjelpeorganisasjoner, har ikke gitt ønsket effekt. Likevel fortsetter pengene å strømme inn til tross lite resultater å vise til.

Taliban kontrollerer statlige strukturer og institusjoner, og dermed også befolkningens tilgang, og fremstår i praksis svært uvillige til å endre deres religiøse overtro og tolkning av Islam og dens lovgivning, uansett hvor mye eller mindre penger vi sender dem.

Les også: Hjelpeorganisasjoner oppfordrer til diplomati med Taliban – Men til hvilken pris? (+)

Burde myndighetene sette krav til hvor pengene går?

Norske myndigheter gir ikke direkte støtte til Taliban, men de gir store summer til NGOer som igjen bruker pengene i Taliban-styrte institusjoner i Afghanistan. Dette skjer med åpenbar viten, ettersom Norads database gir full innsikt i land og formål.

Dermed tvinges norske skattebetalere indirekte til maktkonsentrasjon for et av verdens mest autoritære og kvinneundertrykkende regimer, med tilsynelatende lite oppfølging. Mål og krav politikerne har satt for seg, blir ikke etterfulgt. Likevel kommer penger inn på konto.

Saken reiser alvorlige etiske og politiske spørsmål.

– Når lokale myndigheter er samarbeidsvillige skrytes det av at bistandsarbeidet da går så mye bedre, dermed kan vi gi mer. Men når de ikke er særlig samarbeidsvillige med oss givere, da må vi også gi mer, fordi da er behovet for bistand større enn før?, spør Sløseriombudsmannen iNyheter retorisk.

– Dette er en logikk som bare fører til at bistandsbudsjettet økes mest mulig. Et Taliban-styre må vel være det mest ekstreme eksemplet på et regime som ikke har noen interesse av å samarbeide for at vi skal nå våre bistandsmål.